Stiklinger, frø og hysterisk anfall:)

I går var det på tide å sette i gang med stiklingene.

Ny jord og større potter for noen av dem stod på planen. Og så skulle jeg ta frem mine små skatter som har lagt i kjøleskapet siden i sensommer; Frø av Physalis, Physalis ixocarpa:) De har jeg gledet meg til å så leeenge:)

Så min samboers forslag om skitur, ble litt lunkent mottatt under frokosten. Han argumenterte ivrig, men jeg klarte å utsette turen til etter lunsj. Først hadde jeg nemlig litt å gjøre...

Dermed var det å sette i gang i beste "Kardemommeby og røverne stil" For hvor var pottemakeren min??? Hvor var det blitt av såjorden??? Og hvor var det blitt av såbrettet mitt???

Ingenting var der jeg trodde det lå... Jeg leser på interiørbloggene at Anettes hus har en "føljetong" som heter "get organized". Og det er ikke umulig at nettop DET blir et av årets prosjekter:)

Men alt ble funnet etter mye leting, og egentlig laget jeg enda mer rot... Pottemakeren fant jeg ikke da...

Frøene fra physalis som jeg samlet da jeg fikk smake denne frukten fra naboens plante, ble høytidlig pakket frem fra kjøleskapet. Papiret blir brettet ut, og lagt pent på benken. Samboer surrer rundt på kjøkkenet, og jeg prøver å involvere ham i den store begivenheten, men jeg snakker nok for døve ører...

Så skal jeg bare ut for å titte til stiklingene (akkurat som de hadde gått noen vei). Tilbake på kjøkkenet to minutter senere...: BENKEN ER TOM OG RYDDET!!! Jeg kjenner et hysterisk anfall presse seg på, og beherskelsen ble mindre vellyket, da jeg hysterisk spør "Hvor er frøene mine???"

Min sambo ser spørrende ut; "Frø?" "Jeg trodde det var brødsmuler"

Jeg kjenner tre kvart års forventinger og spenning havne i søpla. Og jeg som hadde prøvd å involvere han i spenningen tidligere, DET var tydeligvis helt forgjeves... Jeg må kjempe i mot den umiddelbare lysten til å rive tak i søppelposen og helle alt utover, og begynner forsiktig på toppen. Og der litt ned i, kjenner jeg igjen papiret mitt, krøllet sammen, og håpet kommer sakte tilbake. Og der lå de, inne i papiret, trygt og godt:)

Jeg lurte litt på om dette her var en anledning til å forhandle om et makro objektiv som plaster på såret for det traumet jeg fikk, men han er helt uforstående til min reaksjon.... Så forhandlingsgrunnlaget er nok ikke tilstede nå heller... Sukk, sukk:)

Men nå er frøene sådd, og jeg er spent på om de kommer til å spire:) Det er nesten best for dem, eller meg, slik et oppstyr det ble, he, he:)

Skriver et innlegg om disse frøene til konkurransen Frøken FRØ som Anne har laget i morgen:)

Stiklingene derimot, fikk sitt stell helt uten dramatiske episoder og står nå snart overalt:) Prøver å stue flest mulig sammen under plantelyset, for de har enda godt av litt ekstra lys.

PS: Nå har jeg meldt meg på et lite fotokurs, det skal bli gøy:) Har alltid elsket å ta bilder, men nå er jeg inspirert til å lære mer:) Også har jeg fått litt hjelp til bloggen, så nå har jeg tre kolonner, så gjenstår det bare å få den skikkelig på plass:)
Takker anne på "moseplassen" og jorid på "noe på hjertet" for tips og hjelp

Ha en super dag Hilsen