VELKOMMEN

I denne bloggen vil jeg først og fremst skrive om mine hagedrømmer. Selv om vi har bodd i huset vårt i 13 år, er det fortsatt flest drømmer i hagen min. Det er først de siste to årene som ting har løsnet litt, og ting har begynt å realiseres. Interessen og planleggingen startet i grunn i det øyeblikket jeg oppdaget at jeg hadde fått min egen hage:) Jeg er meget interressert i hage og alt som har med det å gjøre. Kommer til å skrive om drømmer... ulike prosjekter og planer, ideer og gjøremål. Jeg har ingen erfaring med å blogge, annet enn å ha fulgt flere bloggere i en stund. Så det vil nok være stadig forandringer i min blogg til den blir slik jeg ønsker. Siden min samboer absolutt ikke er interessert i hage (med dog veldig tålmodig), og jeg er over middels interessert, skal det bli veldig artig å "møte" andre hageentusiaster:) Legg gjerne en kommentar om både blogg og innlegg, tips mottas med stoor takk:)







lørdag 30. mai 2015


Nå gleeeder jeg meg til hagerunde


Nå sitter jeg og planlegger neste helgs hageopplevelse.
Hagerunden i Skåne er i gang. Dette blir tredje året jeg reiser ned for å oppleve flotte hager i Skåne. Jeg har pleid å reise ned på denne runden, på høstrunden og på måneskinnsrunden i oktober.
Det blir sååå motiverende, inspirerende. De har et meget godt miljø for hageglade her nede, hvor hageglede og stor kunnskap deles på alle plan. Mange ildsjeler innen hage trår til for å gjennomføre slike arrangementer, og disse er så bra at det er verdt å reise langt for.
Med bil og henger legger jeg i vei fredag morgen.

Gunilla som eier hage Solhem i Røgle har vært så snill og oppbevare noen blomsterstøtter for meg helt siden i fjor, de gleder jeg med til nå å få hentet. Jeg var på messe på Sofiero i fjor august, og da kjøpte jeg noen støtter til peonene mine, og rosene. Jeg angret umiddelbart på at jeg ikke kjøpte flere, og siden jeg har kontakt med Gunilla og jeg visste hun skulle på Sofiero dagen etter meg, så spurte jeg pent om hun ville ta med flere til meg. Jeg synes de er så vakre, de er vakre om vinteren også.




kanskje er trädgårdsrunden noe for deg også? Det finnes en facbookside for trädgårdsrundan nordvest som viser noen bilder fra noen av hagene, samt de deler et kart som du kan laste ned der du finner alle hagene, og kan planlegger reiseruten.

Klem fra

fredag 29. mai 2015



Ny beboer



Og navnet er: Acer palmatum dissectum ´Garnet´sto det på lappen
Jeg er litt forvirret av disse Acer navnene til tider. Jeg synes denne har noe mer flikete blader og litt dypere rød med grønnskjær.... men uansett navn er den vakker og skulpturell i veksten. Så det ble vekstformen som ble den avgjørende faktor for at den ble med hjem.



Den bor nå i det gamle oljefatet. Her måtte den meget medtatte Pilen som bodde i oljefatet, gi tapt for herr Acer. Jeg forsøkte å plante et piletre her, for å skape en illusjon av oliventre. Men et Piletre i en potte??? nope, det fungerte dårlig. Et piletre drikker jo massse vann, så her ble forholdene altfor dårlige. Men Herr Acer derimot har mye mindre rotsystem og klarer seg fint i potte i flere år, særlig om den får flytte inn i en garasje om vinteren.

Egentlig er den flottest når solen skinner på bladene. Det gleder jeg meg til å oppleve.

Litt oppsummering av dagen:
I dag har jeg plantet fire store himalaya bjørk og flere hundre stormarikåpe i et prosjekt jeg jobber i.
I kveld har jeg trent to harde økter på elexia, og roet ned etter det med å trimme egen plen, og plenen til to av naboene. Det er meldt masse regn i morgen, og da kan jeg nyte at plenen er strøken. Det gir god samvittighet.

Jeg håper du har hatt en flott fredag

Klem fra

søndag 24. mai 2015


Historien om en Paviljongen


Ja dere må bare bære over med meg. Nok en gang blir det snakk om denne Paviljongen.
Historien startet ved at en god hagevenninne kom over en annonse på Finn.no. (en webside i norge der folk selger blandt annet brukte ting)

Jeg kikket på annonsen og ble nysgjerrig. Jeg hadde ikke paviljong på ønskelisten, så denne kom liksom litt plutselig inn fra høyre uten at jeg ante noen ting.
Men jeg liker å ha et åpent sinn og sjekke ting nærmere før jeg bestemmer meg. Ved å ha dette mindsettet har jeg fått mange muligheter som jeg ellers ville gått glipp av. Så jeg bestemte meg for å reise inn til Moss der den bodde og se på den. Jeg tok med svigermor. Kjekt med en second opinion


Vi møtte en hyggelig dame og hun ba meg og svigermor bli med bak huset der Paviljongen stod. Og vi ble bare helt starstrucked av utsikten. Den var helt fantastisk, 180 graders utsikt utover hele fjorden.  Aldeles matt ble jeg. Og enda mattere ble jeg når jeg fikk se paviljongen.
Etter to minutter sa jeg at jeg skal ha den og avtalte og hente den lørdagen etter, altså i går.

Det har vært en uke med mye følelser. Hvor skulle jeg ha den? Hjernen jobbet konstant. Etter flere timer med drodling i telefonen med hagevenninnen min kom jeg på en løsning.
På baksiden av huset har jeg lenge forsøkt å finne en løsning for å skape mer romfølelse.Hittil har de planene foreløpig kun resultert i en prunus pendula, hengende japansk kirsebær. 
Her kunne Paviljongen stå, helt nært opptil min prunus slik at prunus virkelig omfavner Paviljongen.

Men det var også den eneste plassen jeg også kunne plassere Paviljongen.
Så litt nerver hadde jeg. Tenk om den ikke passer? Jeg kjente at jeg hadde høye forventninger til Paviljongen og dens plassering. Samboer nektet å samarbeide, dette var jeg helt på egenhånd om... Litt skummelt. Samtidig tenkte jeg på hva det var jeg hadde falt får egentlig, var det utsikten eller var det paviljongen??? Jeg minnet meg stadig på at svigermor også syntes paviljongen var fin.

Det var ingen tvil om at jeg trengte hjelp. Jeg trengte muskler, henger, kanskje lastebil??? Jeg ringte et par menn jeg kjenner og sier at jeg trenger et par menn jeg kan utnytte i tillegg til min mann. Og de sier at de kan hjelpe. Jeg blir så glad, men er fortsatt spent. Den er stor og tung, hvordan skal vi frakte den? Vil det gå bra? Men mannen som fikk rollen som sjåføren til Paviljong hadde stålkontroll, så jeg forsøkte å slappe av.


Endelig på plass i går for å starte flytteprosessen. Jeg må innrømme at jeg på et tidspunkt her savnet å ha fem kvinner som deler min entusiasme og forteller hvor vakker den er. Mennene sto og klødde seg i hodet og lurte på hva i all verden var det som var funksjonen på denne saken? Og skulle jeg ikke male den litt?



Nei nei, sier jeg, den er perfekt som den er, den skal kun pleies med Owatrol slik at den ikke ruster videre. Mennen var delvis fornøyd med at jeg hadde tenkt til idet minste å gjøre noe med den, men de strevde nok med å holde flere spørsmål tilbake. Å som jeg ønsket meg flere damer som også støttet meg i at selvfølgelig har denne fått den perfekte patina. Mannfolk har jo i alle tider jobbet for at ting ikke skal ruste. Så mine synspunkter stred tydligvis imot deres natur.

Men innsatsviljen til gutta var det ikke noe å si på, de løftet og bar. Løste utfordringer med høye gjerder med glans. Etter noen disusjoner der ulike løsninger ble undersøkt. Flere av mennene ville nok gjerne løsne de rustne skruene og båret den i deler. For jeg kunne jo bare kjøpe nye skruer ble det ymtet frempå om... Her er det nå lørdag, det er pinseaften, og jeg får ikke tak i nye skruer før på tirsdag... Så jeg holdt tyst, og håpet de ikke kjempet hardt for den løsningen... Dessuten nye skruer vil da jo aldri passe inn i resten av patineringen på paviljonen.... De drodlet videre, kjente på muskelkraften og her trådte en ekstra nabo, samt damene til. Og Paviljongen fløy over gjerden i en fart. Og jeg burde ikke tenke mer på skrue-problemet, ei heller en paviljong som ikke kom til å bli satt sammen før til tirsdag...og for å ikke snakke om all jobben som da må gjøres for å få hjelp av en usamarbeidsvillig samboer... For inntil nå hadde jeg klart meg selv. Men skulle jeg måtte skru den sammen spørs det om jeg ikke hadde måttet ty til samboers hjelp... da vet jeg jo aldri når paviljongen hadde blitt ferdig... Nei jeg ble veldig lettet når beslutningen ble tatt. Den tidligere eieren av paviljongen ventet middagsgjester timen etterpå, så han kjempet nok litt for å rett og slett få jobben gjort. Det passet meg bra. Det hadde ikke vært tid til å begynne å skru noenting der nå.


Smilene ble mye bredere da paviljongen hadde rundet hushjørnene, uten å rive ned taksten. Noen rosebusker ble riktignok kraftig beskåret... Så var det ny avgjørelse, frakte den liggende eller stående? Etter noe vurdering avgjørt at den skulle fraktes stående.


Den stod støtt som fjell


så bar det avgårde på hjemturen. Jeg tenker, vi trenger flere menn, hvilke naboer er hjemme? Etter postingen på facebook har vel alle gjemt seg bak lås og slå??? Etter et par telefenoner er to menn til i boks. Og når jeg kommer hjem har naboen selskap, og et tre menn er ute i hagen. Jeg spør om de kan bidra med litt muskler. Tilsammen åtte menn bar den det siste stykke på vei til der Paviljongen skal bo


Lykkerusen er stigende nå. Og håpet er stort om at dette blir veldig bra


Mannfolkene har fått vite hvor jeg vil ha den og målet er klart.


Her vil jeg ha den, og det var eneste mulighet også. Og jeg er bare sååå grisefornøyd. Det ble enda bedre enn jeg håpet på.


Dere kan ane hvordan prunus pendula omfavner paviljongen litt til venstre på baksiden ikke sant? Jeg skal ikke ha store klatreplanter på den. For jeg synes den er så fin i utformingen. En stor klatreplante vil skjule utformingen, det ønsker jeg ikke. Men jeg skal stenlegge et gulv, eller gruslegge.
Istedet for mye klatreplanter i stativet, vil jeg ha krukker med planter stående inne i paviljongen. Men noen ikke kraftigvoksende (med litt mindre bladverk) klatreplanter skal få bo der.


Gulvet skal være enten av grus, teglsten, eller brukt brosten. Den brukte/gamle brosten får en rødere farge og passer til fjellet. I denne delen av hagen er alle krukkene av terracotta, og kanter av teglsten. Så et av de alternativene tror jeg passer bra.


Paviljongen vil også skape romfølelse om vinteren. Den vil blandt annet derfor glede meg på mange måter. En lysekrone tenkte jeg å ha hengende i taket. 


Jeg er såååå ekstatisk grisefornøyd, jeg kunne sitte hele dagen og bare se på den.... Jeg gleder meg helt vilt til å dekorere resten av denne hageflekken, som nå endelig har blitt et hagerom.

Samboer kom hjem fra guttetur i går kveld, blid og fornøyd. Og jeg tror også at han syntes at dette ble veldig flott. Det var kanskje i grunnen helt greit at han ikke deltok. Han hadde nok kjempet hardere for å skru delene fra hverandre før vi flyttet den, samt at han ville stilt mer inngående spørsmål angående maling og behandling og funksjon.

HAPPY ENDING

Ps: I dag har jeg satt på opptak på tv. På Vox er det reprise på et godt hageprogram 16.45 mener jeg det var. "Små hager store planer" heter programmet. (men sjekk tiden for sikkerhets skyld dersom du ike vil gå glipp av det)

Klem fra

lørdag 23. mai 2015


Så happy


...at det gjør vondt.
Her har seks mann løftet skjønnheten ut av en hage og over på hengeren, neste destinasjon er min hage.
Jeg gikk tom for batteri på kamera, men lover å vise dere i morgen. Jeg kan dele at jeg er grisefornøyd. Det ble akkurat så bra som jeg turde og håpe på.

Klem fra


En spennende dag...


I dag skal jeg hente min nye paviljong, jeg er sååå spent. Det er litt skummelt også, tenk om den ikke passer inn....

Bildet over er fra i går kveld ved 22 tiden. Etter regnet kom solen, og skapte en nydelig himmel. facebook var fullt av folk som delte vakre bilder av regnbuer og vakker himmel.
Jeg blir så glad når jeg får anledning til å nyte et hverdagsøyeblikk på denne måten. Jeg tror vi som er hageglade har ekstra mange hverdagsøyeblikk.

Og når naturen ikke gir oss dem, ja da gjør f.eks Claus Dalby det. I går kom boken hans i posten, jeg har gledet meg sånn, og nå blir det maaange gode hverdagsøyblikk når som helst.


Dere hører nok mer fra meg senere i dag

Nyt dagen

HageKlem fra

torsdag 21. mai 2015



TTT


Ting Tar Tid.... Iallefall enkelte ting.
Når det kommer til å male bruker jeg nok mer energi på å utsette jobben, enn den energien det tar å gjøre jobben. Men nå er det gjort. Klatrestativet er malt. Jeg malte i en mer grønn farge i fjor, og ville prøve en lysere variant i år.... Her skal det vokse bjørnebær (den tornfrie varianten)

Klem fra

onsdag 20. mai 2015

Yihaaaa

Denne er nå min


Litt dårlig kvalitet på bildet, men men...
Jeg vet akkurat plassen til den og den flytter inn i hagen på lørdag, gjett om jeg gleder meg.
Og i dag har jeg vært på Krukkegården og kjøpt tre ulike Klematis, en som heter ´Dawn´og ´Snow Queen´og ´Guernsey Cream´. Alle er i hvite varianter, kun ´Dawn´har noe rosa innslag.
Kanskje de skal klatre i denne paviljonen....
Ja ja det får vi se til lørdagen:)

Det er nesten så jeg ikke får sovet om natten....
I morgen blirn ok en god hagedag, det kjenner jeg på meg.
Og vi er fortsatt kun i mai, og jeg er i god rute med prosjektene i hagen, det er en god følelse.

Klem fra

fredag 15. mai 2015


Jeg fant, jeg fant...


Kvaliteten ble ikke så god for iveren og gleden var så stor at jeg ikke rakk og hente kamera. Knipset med mobilen i full fart. To store søyler. Jeg tror jeg vet hvor de skal plasseres. Foreløpig er planen at de skal males i hver sin blåfarge


Og kanskje de havner i mitt lille clausianske univers. Jeg liker så godt å samle krukker etter fargetoner. Blå port, blå potter.
Jeg tror den høyeste skal males blå og stå her blandt pottene. Mens den lavere plasserer jeg midt i beddet bak porten og males lysere blå (det gir mer dybde...) 

Nå må jeg full fart avgårde igjen.

Klem fra

torsdag 14. mai 2015



Som om det nå ikke er fullt...


Jeg kom over dette henge prydepletreet. Det var inni bilen før jeg i det hele tatt fikk tenkt meg om....
Det er en farlig tid å besøke gartnerier på nå...
Jeg har jo ikke mer plass, men her helt ytterst på tomten klarte den å lure seg inn.


Jeg syntes det var såå flott. Men jeg vil likevel bytte det i en høyere versjon. Hengetrær tar ganske stor plass nede, og om de ikke er podet på høyere stamme synes jeg greinene fort blir hengende som en vegg ned til bakken. Dette er ca 150cm... Jeg vil forsøke å finne et som er podet på 220cm stamme. Og jeg gir meg ikke før jeg har funnet det.

Klem fra

onsdag 13. mai 2015



Etter regn...


Kommer sol


Frøken Prunus Serrula trives kjempegodt på ny bopæl. Hortensia Annabelle er nærmest nabo, sammen med revebjelle `Pams choice`Og en 180 cm høy perlebusk i bakkant. Når gjelder det bar eå finne noe som kan dekke litt rundt føttene. Perlesingel skal ligge under husken for vedlikeholdets skyld, men noe annet krypende skal jeg ha rundt. Kanskje jeg skal sette villjordbær? Slik at dette i tillegg blir mitt lille jordbærsted? Kanskje noen Violer også?

Jeg har i maaange år ønsket meg en gynge i hagen. Jeg har ikke funnet den perfekte, ikke før nå.  Jeg husker så godt alle stundene i min mormors hage.  Hun hadde god gammeldags hammock, der morfar sov middag. Og vi fikk sitte på magen hans.
Jeg elsker å sitte å gynge rolig. Denne er supergod å sitte i, og med et par gode sauskinn i blir det helt nydelig. Her gleder jeg meg til mange gode stunder, der spaden får hvile littegrann.

Klem fra

tirsdag 12. mai 2015



Har du kjent på den følelsen?



Når du har en utfordring i hagen og du bare finner løsningen.... DEN gode følelsen som kommer da.
Det er helt ubeskrivelig. Så akkurat nå er jeg høy på Morelltre

I går var jeg innom et (flere faktisk) gartneri og på et av den, der helt alene blandt flere frukttrær stod det aldeles nydelig gode morelltreet ´Dønnisens Gule´,. Jeg hadde nettop lest om dette treet dagen før, og DET kan da neppe være tilfeldig??? Dermed havnet Dønnisens Gule blandt de andre utvalgte nye beboere i handlevognen.
Jeg visse at dette var galskap. Et kjøpt uten noe som helst fornuft eller plan... Vi har liten hage, og vi har allerede et morelltre som tar ca 1/3 av tomten (iallefall føles det slik). Jeg visste at jeg ikke hadde noe plass til et morelltre til...
Det var akkurat som alt vett var blåst bort med vinden, og fornuften regnet vekk....
Jeg vet også, at bare man vil ha noe høyt nok, så finnes det løsninger. ALLTID!


Og i går kveld ramlet løsningen ned, midt under en god hagesamtale med ei god hagevenninne dukket den opp. Slike gode hagesamtaler er gull verdt.
Løsningen innebærer desverre at Prunus Serrula må allerede flytte, for plassen overtas av Herr Dønnisens Gule. Men Fru Serrula er ikke lei seg for hun kommer til å spille førstefiolin i et annet bofelleskap. Og hun er så fersk der hun nå er, så hun har ikke rukket å bosette seg ordentlig, så flyttingen skal nok foregå helt uten drama.

Her ser dere bildet av den eksisterende Morell

(PS: til venstre på bildet skimtes også noe nytt i hagen. Dette er en del av bofelleskapet som Fru Serrula vil bli en del av)

Nå skal jeg altså ha plass til et slikt stort tre til...
Men jeg tror det skal gå fint. På bildet under ser dere at Herr Dønnisens Gule vil fylle et luftrom mellom drivhuset som er til høyre utenfor bildet, og hagebuen. Den vil skape et rom bak seg, og foran seg i større grad en Fru Serrula.




Jeg tror dette vil være veldig bra. Slike følelser er såå gode å ha. Jeg fikk en slik følelse når buen min fant sin plass også, jeg følte meg rett og slett Griseheldig, og hadde en god følelse resten av dagen. Slik er det nå også, så om noen har noe dårlig nytt kan de bare komme med det i dag, for ingenting kan ødelegge denne dagen nå!

Slike følelser må bare deles, og der er bloggen god å ha, takk for at dere besøker og legger igjen ord. Det er så hyggelig å dele gode hageopplevelser med dere.

Jeg håper du også får noen gode hageopplevelser, eller andre opplevelser i dag.

Klem fra

mandag 11. mai 2015


Trøst....

I dag blåste det sååå voldsomt



Alle tanker og fornuft blåste rett og slett bort....
SÅ på ettermiddagen ga jeg helt etter og dro og fyllte bilen av vakre saker som trøst.
Og det fungerer veldig godt.

Jeg bestilte meg boken Haveelskernes haver av Eva Gravesen og Romantiske hager av Claus Dalby også. Slik at jeg står godt rustet dersom det skulle bli flere slike vindfulle og våte dager.


9 grader, og vannrett regn.... Nå er det nok vann, selv om kalken fortsatt ikke har trukket seg ned, så vil jeg ikke ha mer regn nå!!!

Håper dagen deres har vært flott, og ikke like våt som her

et hjertesukk og Klem fra

søndag 10. mai 2015


Morgenhaging

opp kl 06.30 og ut i hagen, O Lykke


Jeg liker så godt å mikse litt stiler. Det røffe mot det søte har jeg jeg ekstra sansen for. Og få er så søte som Exochorda ´the Bride´ (Perlebusk) på denne tiden. 
Jeg kom over et par eksemplarer som var "stammet" opp, og de kan få klatre litt i min rustne bue, sammen med frøken Lonicera Caprifolium.


Bak her (til venstre) sier Rhododendron ´luteum´god morgen, og han forteller meg at han gleder seg til å ta over showet senere. Knuppene hans blir større og større.
Men foreløpig er `The Bride` alene om oppmerksomheten.
Fru Vrihassel kan ikke gjøre annet enn å kle seg godt for å nyte showene som hun nå blir vitne til.


Det regnet når jeg gikk ut i dag, men nå har det gitt seg. En halvtime før Yr sa det skulle slutte, det liker jeg.  Det har regnet siden i går ettermiddag, men dere må ikke tro kalken er borte, den ligger der enda, så sprederen må fortsatt gå. Men `The Bride` trøster så godt hun kan, og hun lykkes godt.

I dag er det konfirmasjonen til vår vakre niese, så i dag er det ikke bare plantene i hagen som kler på seg stasen og forbereder seg til fest. Det skal vi gjøre også.

Klem fra
Related Posts with Thumbnails
Related Posts with Thumbnails