Musevisa

Iiiikk

 

 

Jeg kommer inn I stuen etter å ha vært på tur I drivhuset. Så hører jeg et voldsomt pip, et ordentlig dødspip…

Jeg snur meg rundt, og der er katten… Han har gjort det igjen… Men denne gangen er det ikke en fugl, men en stakkars mus…

Jeg kaster meg over katten og sender han inn på soverommet, husarrest på ubestemt tid.

Her hjelper det ikke med å være stolt, og skal vise frem og alt det der.

Et mord nekter jeg å være vitne til.

Og av erfaring spiser han hele musen men ikke innvollene, og hvem må da tørke opp det??? På mine gulv??? Ja det er jo meg det, men ikke denne gangen nei

Ut på soverommet med katten, musa fløy opp I gardina

 

 

Jeg prøver å holde hodet klart, men setter stoler frem (i tilfelle). Orker ikke tanken på å tråkke på en vettskremt mus, eller ha den flyende oppover buksebena… Så fluktmuligheter måtte gjøres klar I tilfelle musen endret retning fra oppover, til nedover…

Gardinen henger I vinduet ved hagedøren, så jeg lukker opp begge dørene, så det blåser fire kalde grader på både meg og musa. Det skulle man jo tro at var hint nok, når friheten rett og slett blåser rett på deg. Men nei da, musa fortsatte oppover den, og gjemte seg bak gardinen.

Etter litt tid, titter hun frem og sjekker om det er trygt

 

 

Jada, trygt her, og vips er hun oppe på stangen

Jeg tenker og tenker, hvordan skal jeg få henne ut, uten å risikere at hun springer andre steder.

For tenk om hun løper under skap eller sofaer, hvor det er umulig å få tak I henne… og bare sitter der til evig tid…

Det haster litt for jeg må levere datteren min på turn… og jeg drar ingen sted uten å vite at den er ute. Jeg må ha full kontroll på hvor hun er… Jeg er I telefonen med ei venninne, jeg er mer eller mindre ikke tilstedeværende I samtalen, og til slutt sier venninnen min; “Fiskehov”. Lurt, og jeg løper ut I garasjen og satser på at musa ikke er såå rask. Jeg finner ingen fiskehov, men en tennisracket.

Og vips en-to-tre så er musa på tennisracketen, og før hun finner ut at hun kan løpe oppover handtaket på denne og oppover armen min (grøss) er hun trygt plassert på plass ute I snøen.

 

 

Så det ble en Happy ending for musa

og det er jeg glad for, stakkars liten.

 

 

Klem fra

 

Litt nytt etter jul…

 

Hører det er flere som sliter med blogger om dagen, så jeg slår meg til ro, med at det kanskje retter seg...

 

 

Når julepynten forsvinner ut, er det deilig å få noe nytt inn. Jeg synes disse lysestakene formet som bestikk var søte, og passet godt ved frokostbordet.

Så de måtte jeg ha… Og de passet fint sammen med min far fars gamle kakefomer synes jeg.

 

 

 

I dag går startskuddet for min sådd. Chili, porselensblomst anemonopsis macrophylla, to slags kvan; en med røde blader og en med røde blomster mulig apiaceae gigas ‘angelica’ er de første ut.

Takk for de hyggelige kommentarene på mitt nye hagebord I går.

I dag håper jeg det blir tid til en runde hos dere, jeg blir stadig “tatt av tiden”. Slik er det vel når det alltid er tusen jern i ilden.

Jeg ønsker dere en flott dag

 

Klem fra

Nytt hagebord

Får fortsatt ikke opp de nye bildene i bloggers opplaster...

 

 

Vi var så griseheldige å få dette hagebordet av svigerfar. Han snekret det I fjor, og nå har han snekret seg et nytt. Så vi fikk tilbud om dette, og klart vi sa ja!

Bord og sitteplasser I hagen er supre som utgangspunkt til å danne nye rom og miljøer I hagen.

 

Med benker til og en bålplass foran (mot høyre på bildet), tror jeg det blir mange fine stunder her.

 

 

Og jeg må innrømme at mine planer er mye mer enn det; en “vegg”/skjerming I bakkant for å gi romfølelse, en pergola til min blåregn, og akebia mm. Jeg har alt ferdig I mitt hodet, det gjelder bare å få samboer med på det. Jeg er også spent på vannliljene mine som står I den svarte baljen. Den skal graves ned, bare vi blir ferdige med miljøet på denne plassen. Vannliljene er tre år gamle og har klart seg så langt, så jeg håper de klarer seg I år også. Apropos vintermiljøet I grillstuen; Hvem har fått bestemme her I år tror dere? joda, det er samboer… Praktisk, men verken vakkert eller sjarmerende…sukk. 

Men til neste år, så blir det andre saker der inne, hi, hi.

 

 

Prismene henger vakkert og glitrer I vintersolen

 

Tusen takk for besøket

 

Klem fra

Endelig kom det litt snø...

Og jeg sliter med dataen igjen...

Når jeg skal laste opp bilder i blogger får jeg ikke opp de siste bildene som er lagt inn, men er går jeg inn på maskinen så ligger de der... Skikkelig irriterende, og ikke motiverende for å skrive innlegg...grrrr

men I windows live writer så fungerer det som det skal… Men da kommer ikke bildet opp I bloggrollen hos dere tror jeg… Noen som har en ide om hva som skjer?

 

OK nok klaging, for jeg prøve å ikke la datatrøbbel stoppe meg.

Med snøen blir hagen som et blankt ark. Alle linjer er visket ut,  og nå kan du selv ta fatt fargestiftene til å lage nye bedd og stier I hagen. 

Tråkk opp en sti og se hvordan du kan få den mer interessant enn bare en sti fra A til B. Kanskje kan det legges inn en sving mellom noen busker eller rabatter. I rabattene kan det plantes noe som f.eks gir en duftende opplevelse på dine vei fra A til B. Jeg er jo svak for planter som dufter, men både valg av farger og former vil gi opplevelser for den som passerer.

 

 

Når du er ferdig kan du ta bilde, og måle opp, så har du en huskelapp når snøen er borte.

 

 

Og mens vi venter på våren, slik som frosken over, kan man finne inspirasjon I blader og bøker.

Et flott tips jeg kom over her om dagen er å dette programmet som Trine forteller om her

Programmet heter evernote. Det kan brukes til mange andre ting også; samle oppskrifter mm

Men jeg falt jo selvfølgelig for ideen om å få en liste over alle plantene I hagen. Jeg har desverre ikke rukket å sette meg inn I det, men jeg gleder meg til å gjøre det. Og det er jo en flott vinteraktivitet.

 

 

En annen hyggelig ting man kan gjøre er å planlegge hvilke hagemesser man skal dra på.

Jeg håper å komme meg til messen I stockholm I år… og selvølgelig messen på Lillestrøm, og kanskje en tur til messe I Danmark I år også.

Chelsey hadde jeg jo også ønsket, men innimellom jobbehelger og barnas aktivteter ser jeg det kan bli et tidsproblem her…

Jeg har glemt å legge inn søknad til høyere makter om flere helger…frihelger…

 

 

Og så skal jo disse rabbattene ved de nye bedd og stier man har planlagt beplantes. Frøkatalogene er kommet I postkassen min, og andre frøfirmaer på nettet blir hyppig besøkt I disse dager. Enda er jeg ikke kommet helt I gang med såingen, men jeg er nære…veldig nære…

Pottene ble vasket I går, og lagt I saltvannsbad. De fleste uønskede skadyr eller mikroorgansimer dør I saltvann, så bare sånn for sikkerhets skyld får de en liten spa opplevelse I saltbad.

 

 

Ellers er det bare å nyte det nye hvite som er kommet og som lyser opp I hagen. Ungene aker og koser seg. Selv om jeg er mer enn klar nok for vår, så er det greit med snø nå. For barnas skyld, og for å gjøre det lysere ute. Snø er jo vakkert. Og vi er tross alt I bare I januar…men snart kommer februar. En litt magisk tid, og jeg syntes jeg kunne kjenne det litt I dag... når jeg kjørte bil I solen… var det ikke en anelse varme som kom gjennom ruta ( jeg mener ikke varmeapparatet)? Om jeg kjente veeeldig godt etter… bare litt varmere?

Snart åpner lufteluken på drivhuset seg… og bilen er varm etter å ha stått I solen… Snart begynner solen å avgi mer varme. Jeg gleder meg vilt til det. Dagene er allerede merkbart lengre, hele 1 time og 17 minutter lengre siden vintersolverv.

Nyt vinteren enn så lenge, snart er det VÅR

Jeg hilser alle nye følgere og lesere velkommen, det er veldig hyggelig.

 

Klem fra

 

Årets første hagevandring

 

Jeg har vært på årets første hagevandring.

Årsaken til vandringen så tidlig er hageierens Magnoliaer. Hun har plantet 5 Magnolia, tre ‘galaxy’, èn soluinguana, èn ‘red lucky’ og siden jeg sitter på nattevakt og har glemt notatene hjemme, er de to siste sortene glemt. Flerer sorter skal plantes I år, og jeg gleder meg til å følge med. Hun bor I sone 3.Her snakker vi om herlig Magnolia galskap. Jeg måtte jo ut og se disse knuppene. Disse trærne er store, og er plantet store. Det kan lønne seg for den utålmodige, for da oppnår man raskere blomstring. Jeg skal plante to Magnoliaer I hagen min til våren. Trærne I hagen til min venninne har nå overlevd tre vintere, til tross for de to harde vinterene vi har hatt de forrige.

 

 

Disse nydelige lodne knuppene lover en herlig åpenbaring utover våren.

Bildet øverst er tatt på mandag denne uken, men om noen mnd ser det ut som på bildet under. Men enn så lenge sover hele den skjønnheten, sin Tornerosesøvn. Bare Magnoliane som gir noen løfter med sine pelskledde knupper. Gjett om jeg gleder meg, og det gjør vi jo alle.

 

Det bakerste treet er Magnolia ‘Galaxy’. Treet foran er en hengeprydkirsebær, Prunus serrulata 'Kiku-shidare-zakura'

For en forskjell

 

 

 

Hun som eier denne hagen er den samme som eier grillstuen som har vært min store inspirasjon under byggingen av vår grillstuen, bilder fra grillstuen hennes finner du under fanen prosjekter (som I grunn burde vært oppdatert…) Jeg gleder meg til flere besøk hit. Og jeg gleder meg til selv å få to slike flotte trær I min hage. Jeg vet hvor jeg skal ha dem….og det er jo ikke alltid jeg vet, hi ,hi. Det er jo ofte slik at jeg vil ha, men ikke vet hvor jeg skal ha skjønnhetene… men nå vet jeg…

Jeg ønsker dere en flott dag I dag

Klem fra

 

En herlig overraskelse

 

Dere som har fulgt med husker sikkert klematisstiklingene mine, dere som ikke har lest om det , kan ta en titt her.

Dette er klematisbabyenes andre år, så babyer er de vel ikke lengre…heller småbarn. Jeg ville likevel skjerme dem mot herr frost I drivhuset denne vinteren også før jeg plantet dem ut. Jeg kunne jo ikke ane at vinteren skulle bli så grønn og mild, og at herr frost kun kom på korte visitter I år. For da hadde de nok klart seg godt ute I hagen. Åtte stiklinger strutter av liv I drivhuset, og en av dem har bestemt seg for å blomstre. Først så kom det knupper på bar kvist… og jeg tenkte og tenkte, hvem kan det være?

 

 

 Jeg lurte litt på om det var en montana-sort (jeg simpelthen elsker montana sortene…sukk mitt hjerte sier jeg) som jeg har stikling av (som ble knepet av en enorm blomstrende montana I danmark I fjor sommer, så denne er bare ett halvt år). Nå fikk jeg lyst til å bable I vei om min kjærlighet og lidenskap for montana sortene, og hvordan jeg nesten kjørte av veien flere ganger i Danmark når synet av en slik åpenbarte seg, men det skal jeg ikke…” Linda, Hold deg til saken!” (noe jeg er veldig dårlig til… jeg avbryter alle andre inkludert meg selv hele tiden…ikke bra…) 

Ok, tilbake til “saken”; Jeg kunne liksom ikke få det til å passe at min aller høyest elskede montana (nå kan det høres ut som jeg er fæl blomstermor som forskjellsbehandler sine små blomsterbarn, men alle får sitt stell, det er sikkert. Men de krever ikke likt, så de får tilpasset individuelt stell. Men jeg skal ikke nekte for at noen av dem gjør mer med meg enn andre… huff…sånn tilbake til saken igjen…) skulle blomstre på bar kvist… Og det gjør den jo heller ikke, så dermed måtte jeg fortsatt lure. For merkepinnene, de forsvant I sommer en gang…

 

 

Men nå har den avslørt overraskelsen og velkommen sier jeg til en klematis alpina, sortsnavnet er ukjent. Stiklingen er tatt fra en plante på en parkeringsplass I Sarpsborg, så kanskje jeg bare kaller den

Clematis alpina ‘sarpsborg’. Den har garantert noen familievenner som heter noe annet. Jeg har dypdykket i min store klematisbibel; “An illustrated Encyclopedia og Clematis” skrevet av M. Toomey og E. Leeds. Jeg kan ikke finne blomsten der heller. (gode bøker om klematis finner du her)Mammaplanten er plantet av kommunens parkvesen (eller noe sånt) og da er den sikkert lettstelt og hardfør. Kjent eller ukjent, velkommen er den så absolutt.

 

 

Mens mammaen fortsatt står frossen på parkeringsplassen I nabobyen, står denne lille babyen og blomstrer I mitt drivhus. Til sammen åtte ulike klematis babyer har jeg der ute, alle sammen plukket litt her og der.

Nå skal min Cl. alpina ‘sarpsborg’ få blomstre I ro og fred, så skal jeg gi den en større potte, ny jord og gjødsel. Nå har den iallefall en god til på seg til avmodne skikkelig før vinteren. Plassen  har jeg funnet. Alpina sortene tåler godt skygge, og derfor skal den plasseres på hushjørnet til høyre på bildet, ved min blå inngangsdør. Der får den kun kveldsol, hvis den ikke lar noen greiner smyge seg litt rundt hjørnet den andre veien, og stjeler litt sollys på den måten. Det kan jo hende, og det nekter jeg den selvsagt ikke.

I klatrestativet på veggen til venstre I bilder, klatrer et familimedlem. Han er ganske så liten, for han surmuler fortsatt etter en stor feilbehandling… Han fikk en kraftig omgang med saksen, og det skal jo alpina sortene slett ikke ha, med mindre de er meget store og gamle og trenger å stusses litt. (alpina sorten tilhører beskjæringsgruppe 1, det kan du lese mer om her) I fjor kom han seg litt, så jeg håper han kommer seg enda mer I år. Jeg smisker med gjødsel og vann, og gjemmer saksen hver gang jeg går forbi. Vil jo ikke minne ham om det traumatiske som skjedde for tre-fire år siden...

 

En liten digresjon igjen: tror dere jeg gleder meg til min rhododendron dekker trappegelenderet eller? Gjett om. Trappen var det første vi skulle pusse opp for 14 år siden, og vi sier neste år, neste år… Så jeg tror jammen min rhododendron rekker å dekke gelenderet før vi rekker å bytte det (jeg har plantet en som vokser litt fort, dvs fort og fort, for rhododendron vokser saaaaakte…)

Nå har det blitt et par dager siden jeg var her inne, og det er helt herlig å se hvor mye som skjer I hagebloggeverden rundt. Herlig at så mange andre også tenker hage på denne tiden. Men egentlig er det kanskje ikke så rart, for det er jo snart høytid for frøsådd nå. Gleder meg til å ta en rundt rundt og besøke dere.

Ha en flott lørdagskveld

Klem fra

Ny bok

 

 

Bloggeren Helena med bloggen “Helenas hem og trädgård” spurte for en stund siden om hvor hun kunne få tak I boken om kamelia, skrevet av Tage Andersen

Jeg er som sagt gal etter gode bøker, og klarer sjelden å stå I mot å kjøpe en god bok, og særlig hagebøker. Så jeg ble selvfølgelig nysgjerring og fant ut hvor jeg kunne kjøpe den. Jeg tipset selvfølgelig Helena også om det.

 

Problemet var at funnet ble gjort I et svakt øyeblikk på nattevakt, hvor alle sanser naturlig er svekket… og boken havnet brått I handlevognen…

Boken ankom hjemme hos meg en ukes tid senere. Det var en opplevelse bare å pakke opp pakken. Synd jeg ikke tok bilder…

Jeg har aldri sett noe være så pent pakket inn, helt fra ytterste lag, til det innerste silkepapiret rundt boken. Selv regningen var luksuriøs, med preget gullskrift.

Boken er som sagt skrevet av Tage Andersen, den heter “Frøjd och lidelse – en bok om kamelior” Boken utgis på engelsk, svensk og dansk, og kan kjøpes på Tages hjemmeside

 

Jeg fikk så absolutt lyst på flere kameliaer etter å ha lest boken. Men da må det bygges en vinterhage der de kan bo…

Min kamelia står nå I blomst, vakker som bare det. Men jeg må ut I drivhuset for å nyte blomstene. Blir det over 10-15 grader kaster kamelia knuppene, og man får ingen blomster…

…Og jeg som er en frysepinn… Så vi er dårlige samboere kamelia og jeg…

 

 

Men gode naboer kan vi være, og drivhuset er ikke sååå langt unna.

 

Siden det har vært så mild vinter, har kameliadamen stått ute i hagen, helt til vi dro på julerferie. Jeg tok ikke sjansen på at værmelderne holdt det de lovet, og flyttet henne inn I drivhuset. Hadde hun stårr I jorden hadde det nok holdt  å dekke henne godt til… men I potte er det mer risikabelt. Nå blomstrer hun så fint, og hun har massevis av knupper, så hun blomstrer nok en stund til.

Jeg har aldri hatt såå mange knupper på min kamelia før, og det kan kanskjeskyldes at jeg siden I fjor vinter har gjort en ekstra innsat for at hun skal trives. Hun fikk litt større potte, med ny surjord (rhododendronjord).

Kamelia liker ikke å tørke ut, og jeg har vært påpasselig med vannkannen. Værgudene stod også på min side I dette tilfellet. Hun er en krevende dame, men jammen belønner hun deg rikt om hun trives.

 

 

Det var en titt I drivhuset mitt. Men jeg har en annen beboer som også har bestemt seg for å blomstre der ute. Så turene ut I drivhuset er ekstra mange I disse dager.

 

Klem fra