VELKOMMEN

I denne bloggen vil jeg først og fremst skrive om mine hagedrømmer. Selv om vi har bodd i huset vårt i 13 år, er det fortsatt flest drømmer i hagen min. Det er først de siste to årene som ting har løsnet litt, og ting har begynt å realiseres. Interessen og planleggingen startet i grunn i det øyeblikket jeg oppdaget at jeg hadde fått min egen hage:) Jeg er meget interressert i hage og alt som har med det å gjøre. Kommer til å skrive om drømmer... ulike prosjekter og planer, ideer og gjøremål. Jeg har ingen erfaring med å blogge, annet enn å ha fulgt flere bloggere i en stund. Så det vil nok være stadig forandringer i min blogg til den blir slik jeg ønsker. Siden min samboer absolutt ikke er interessert i hage (med dog veldig tålmodig), og jeg er over middels interessert, skal det bli veldig artig å "møte" andre hageentusiaster:) Legg gjerne en kommentar om både blogg og innlegg, tips mottas med stoor takk:)







søndag 24. mai 2015


Historien om en Paviljongen


Ja dere må bare bære over med meg. Nok en gang blir det snakk om denne Paviljongen.
Historien startet ved at en god hagevenninne kom over en annonse på Finn.no. (en webside i norge der folk selger blandt annet brukte ting)

Jeg kikket på annonsen og ble nysgjerrig. Jeg hadde ikke paviljong på ønskelisten, så denne kom liksom litt plutselig inn fra høyre uten at jeg ante noen ting.
Men jeg liker å ha et åpent sinn og sjekke ting nærmere før jeg bestemmer meg. Ved å ha dette mindsettet har jeg fått mange muligheter som jeg ellers ville gått glipp av. Så jeg bestemte meg for å reise inn til Moss der den bodde og se på den. Jeg tok med svigermor. Kjekt med en second opinion


Vi møtte en hyggelig dame og hun ba meg og svigermor bli med bak huset der Paviljongen stod. Og vi ble bare helt starstrucked av utsikten. Den var helt fantastisk, 180 graders utsikt utover hele fjorden.  Aldeles matt ble jeg. Og enda mattere ble jeg når jeg fikk se paviljongen.
Etter to minutter sa jeg at jeg skal ha den og avtalte og hente den lørdagen etter, altså i går.

Det har vært en uke med mye følelser. Hvor skulle jeg ha den? Hjernen jobbet konstant. Etter flere timer med drodling i telefonen med hagevenninnen min kom jeg på en løsning.
På baksiden av huset har jeg lenge forsøkt å finne en løsning for å skape mer romfølelse.Hittil har de planene foreløpig kun resultert i en prunus pendula, hengende japansk kirsebær. 
Her kunne Paviljongen stå, helt nært opptil min prunus slik at prunus virkelig omfavner Paviljongen.

Men det var også den eneste plassen jeg også kunne plassere Paviljongen.
Så litt nerver hadde jeg. Tenk om den ikke passer? Jeg kjente at jeg hadde høye forventninger til Paviljongen og dens plassering. Samboer nektet å samarbeide, dette var jeg helt på egenhånd om... Litt skummelt. Samtidig tenkte jeg på hva det var jeg hadde falt får egentlig, var det utsikten eller var det paviljongen??? Jeg minnet meg stadig på at svigermor også syntes paviljongen var fin.

Det var ingen tvil om at jeg trengte hjelp. Jeg trengte muskler, henger, kanskje lastebil??? Jeg ringte et par menn jeg kjenner og sier at jeg trenger et par menn jeg kan utnytte i tillegg til min mann. Og de sier at de kan hjelpe. Jeg blir så glad, men er fortsatt spent. Den er stor og tung, hvordan skal vi frakte den? Vil det gå bra? Men mannen som fikk rollen som sjåføren til Paviljong hadde stålkontroll, så jeg forsøkte å slappe av.


Endelig på plass i går for å starte flytteprosessen. Jeg må innrømme at jeg på et tidspunkt her savnet å ha fem kvinner som deler min entusiasme og forteller hvor vakker den er. Mennene sto og klødde seg i hodet og lurte på hva i all verden var det som var funksjonen på denne saken? Og skulle jeg ikke male den litt?



Nei nei, sier jeg, den er perfekt som den er, den skal kun pleies med Owatrol slik at den ikke ruster videre. Mennen var delvis fornøyd med at jeg hadde tenkt til idet minste å gjøre noe med den, men de strevde nok med å holde flere spørsmål tilbake. Å som jeg ønsket meg flere damer som også støttet meg i at selvfølgelig har denne fått den perfekte patina. Mannfolk har jo i alle tider jobbet for at ting ikke skal ruste. Så mine synspunkter stred tydligvis imot deres natur.

Men innsatsviljen til gutta var det ikke noe å si på, de løftet og bar. Løste utfordringer med høye gjerder med glans. Etter noen disusjoner der ulike løsninger ble undersøkt. Flere av mennene ville nok gjerne løsne de rustne skruene og båret den i deler. For jeg kunne jo bare kjøpe nye skruer ble det ymtet frempå om... Her er det nå lørdag, det er pinseaften, og jeg får ikke tak i nye skruer før på tirsdag... Så jeg holdt tyst, og håpet de ikke kjempet hardt for den løsningen... Dessuten nye skruer vil da jo aldri passe inn i resten av patineringen på paviljonen.... De drodlet videre, kjente på muskelkraften og her trådte en ekstra nabo, samt damene til. Og Paviljongen fløy over gjerden i en fart. Og jeg burde ikke tenke mer på skrue-problemet, ei heller en paviljong som ikke kom til å bli satt sammen før til tirsdag...og for å ikke snakke om all jobben som da må gjøres for å få hjelp av en usamarbeidsvillig samboer... For inntil nå hadde jeg klart meg selv. Men skulle jeg måtte skru den sammen spørs det om jeg ikke hadde måttet ty til samboers hjelp... da vet jeg jo aldri når paviljongen hadde blitt ferdig... Nei jeg ble veldig lettet når beslutningen ble tatt. Den tidligere eieren av paviljongen ventet middagsgjester timen etterpå, så han kjempet nok litt for å rett og slett få jobben gjort. Det passet meg bra. Det hadde ikke vært tid til å begynne å skru noenting der nå.


Smilene ble mye bredere da paviljongen hadde rundet hushjørnene, uten å rive ned taksten. Noen rosebusker ble riktignok kraftig beskåret... Så var det ny avgjørelse, frakte den liggende eller stående? Etter noe vurdering avgjørt at den skulle fraktes stående.


Den stod støtt som fjell


så bar det avgårde på hjemturen. Jeg tenker, vi trenger flere menn, hvilke naboer er hjemme? Etter postingen på facebook har vel alle gjemt seg bak lås og slå??? Etter et par telefenoner er to menn til i boks. Og når jeg kommer hjem har naboen selskap, og et tre menn er ute i hagen. Jeg spør om de kan bidra med litt muskler. Tilsammen åtte menn bar den det siste stykke på vei til der Paviljongen skal bo


Lykkerusen er stigende nå. Og håpet er stort om at dette blir veldig bra


Mannfolkene har fått vite hvor jeg vil ha den og målet er klart.


Her vil jeg ha den, og det var eneste mulighet også. Og jeg er bare sååå grisefornøyd. Det ble enda bedre enn jeg håpet på.


Dere kan ane hvordan prunus pendula omfavner paviljongen litt til venstre på baksiden ikke sant? Jeg skal ikke ha store klatreplanter på den. For jeg synes den er så fin i utformingen. En stor klatreplante vil skjule utformingen, det ønsker jeg ikke. Men jeg skal stenlegge et gulv, eller gruslegge.
Istedet for mye klatreplanter i stativet, vil jeg ha krukker med planter stående inne i paviljongen. Men noen ikke kraftigvoksende (med litt mindre bladverk) klatreplanter skal få bo der.


Gulvet skal være enten av grus, teglsten, eller brukt brosten. Den brukte/gamle brosten får en rødere farge og passer til fjellet. I denne delen av hagen er alle krukkene av terracotta, og kanter av teglsten. Så et av de alternativene tror jeg passer bra.


Paviljongen vil også skape romfølelse om vinteren. Den vil blandt annet derfor glede meg på mange måter. En lysekrone tenkte jeg å ha hengende i taket. 


Jeg er såååå ekstatisk grisefornøyd, jeg kunne sitte hele dagen og bare se på den.... Jeg gleder meg helt vilt til å dekorere resten av denne hageflekken, som nå endelig har blitt et hagerom.

Samboer kom hjem fra guttetur i går kveld, blid og fornøyd. Og jeg tror også at han syntes at dette ble veldig flott. Det var kanskje i grunnen helt greit at han ikke deltok. Han hadde nok kjempet hardere for å skru delene fra hverandre før vi flyttet den, samt at han ville stilt mer inngående spørsmål angående maling og behandling og funksjon.

HAPPY ENDING

Ps: I dag har jeg satt på opptak på tv. På Vox er det reprise på et godt hageprogram 16.45 mener jeg det var. "Små hager store planer" heter programmet. (men sjekk tiden for sikkerhets skyld dersom du ike vil gå glipp av det)

Klem fra

lørdag 23. mai 2015


Så happy


...at det gjør vondt.
Her har seks mann løftet skjønnheten ut av en hage og over på hengeren, neste destinasjon er min hage.
Jeg gikk tom for batteri på kamera, men lover å vise dere i morgen. Jeg kan dele at jeg er grisefornøyd. Det ble akkurat så bra som jeg turde og håpe på.

Klem fra


En spennende dag...


I dag skal jeg hente min nye paviljong, jeg er sååå spent. Det er litt skummelt også, tenk om den ikke passer inn....

Bildet over er fra i går kveld ved 22 tiden. Etter regnet kom solen, og skapte en nydelig himmel. facebook var fullt av folk som delte vakre bilder av regnbuer og vakker himmel.
Jeg blir så glad når jeg får anledning til å nyte et hverdagsøyeblikk på denne måten. Jeg tror vi som er hageglade har ekstra mange hverdagsøyeblikk.

Og når naturen ikke gir oss dem, ja da gjør f.eks Claus Dalby det. I går kom boken hans i posten, jeg har gledet meg sånn, og nå blir det maaange gode hverdagsøyblikk når som helst.


Dere hører nok mer fra meg senere i dag

Nyt dagen

HageKlem fra

torsdag 21. mai 2015



TTT


Ting Tar Tid.... Iallefall enkelte ting.
Når det kommer til å male bruker jeg nok mer energi på å utsette jobben, enn den energien det tar å gjøre jobben. Men nå er det gjort. Klatrestativet er malt. Jeg malte i en mer grønn farge i fjor, og ville prøve en lysere variant i år.... Her skal det vokse bjørnebær (den tornfrie varianten)

Klem fra

onsdag 20. mai 2015

Yihaaaa

Denne er nå min


Litt dårlig kvalitet på bildet, men men...
Jeg vet akkurat plassen til den og den flytter inn i hagen på lørdag, gjett om jeg gleder meg.
Og i dag har jeg vært på Krukkegården og kjøpt tre ulike Klematis, en som heter ´Dawn´og ´Snow Queen´og ´Guernsey Cream´. Alle er i hvite varianter, kun ´Dawn´har noe rosa innslag.
Kanskje de skal klatre i denne paviljonen....
Ja ja det får vi se til lørdagen:)

Det er nesten så jeg ikke får sovet om natten....
I morgen blirn ok en god hagedag, det kjenner jeg på meg.
Og vi er fortsatt kun i mai, og jeg er i god rute med prosjektene i hagen, det er en god følelse.

Klem fra

fredag 15. mai 2015


Jeg fant, jeg fant...


Kvaliteten ble ikke så god for iveren og gleden var så stor at jeg ikke rakk og hente kamera. Knipset med mobilen i full fart. To store søyler. Jeg tror jeg vet hvor de skal plasseres. Foreløpig er planen at de skal males i hver sin blåfarge


Og kanskje de havner i mitt lille clausianske univers. Jeg liker så godt å samle krukker etter fargetoner. Blå port, blå potter.
Jeg tror den høyeste skal males blå og stå her blandt pottene. Mens den lavere plasserer jeg midt i beddet bak porten og males lysere blå (det gir mer dybde...) 

Nå må jeg full fart avgårde igjen.

Klem fra

torsdag 14. mai 2015



Som om det nå ikke er fullt...


Jeg kom over dette henge prydepletreet. Det var inni bilen før jeg i det hele tatt fikk tenkt meg om....
Det er en farlig tid å besøke gartnerier på nå...
Jeg har jo ikke mer plass, men her helt ytterst på tomten klarte den å lure seg inn.


Jeg syntes det var såå flott. Men jeg vil likevel bytte det i en høyere versjon. Hengetrær tar ganske stor plass nede, og om de ikke er podet på høyere stamme synes jeg greinene fort blir hengende som en vegg ned til bakken. Dette er ca 150cm... Jeg vil forsøke å finne et som er podet på 220cm stamme. Og jeg gir meg ikke før jeg har funnet det.

Klem fra
Related Posts with Thumbnails
Related Posts with Thumbnails