Min store dårlige samvittighet i år er; Oppbinding!
Eller rettere sagt –manglende oppbinding.
Resultatet av det blir blandt annet krypende akelejefrøstjerne *Hewitts double’
Denne så jeg hos Claus Dalby, og der sto den høy og rank, og var klar til å la sine vakre blomster sveve over beddene.
Men her hos meg, så holder de seg langs bakken…
Jeg håper den klarer vinteren, og at jeg får en ny sjanse til å gi den mer fortjent støtte til neste år…
Litt uklare bilder, men det finnes knapt en dag uten vind… og med makro er det ikke lett…
Været har vært rart og merkelig den siste tiden. Akkuratt nå regner det på pæretreet, men ikke på rosebusken som står et par meter unna… På andre siden av huset kommer det heller ikke en dråpe…
Vi planla en tur i skogen og plukke sopp i dag, men så begynner det å tordne…
Det går ikke ann å planlegge noen ting, vi må ta alt på sparket.
I dag rakk jeg å ta opp resten av potetene, slik at det er klart for grønngjødsling (jeg sår blodkløver) Jeg håper det ikke er for sent…
Grønngjødsling vil si og så enkelte sorter, som blodkløver, og honningurt. De dekker jorden slik at jorden holder på næringstoffer, og ikke regner bort.Holder også ugresset borte… Samt at de tar opp nitrogen fra luften og bringer den ned i jorden ved røttene sine. Og så bedrer røttene jordstrukturen.
Og til våren er det bare å spa-vende dem, og plante det jeg ønsker meg:)
Mange fordeler.
Både solhatt, og kjempeverbena ligger også utover…
Så å binde opp er viktig…
Selv om jeg har en tendens til å slurve litt der…
De ser jo så små og fine ut om våren…
Klem fra
.JPG)
