Her er årsaken til at jeg ikke kan mate fugler om vinteren.
Selv om jeg har aldri så lyst til å gjøre det. Inspirert av alle innleggene til bl.a moseplassen så er det mange ganger like før jeg løper ut og lager julegraner med fuglemat osv… Men jeg har klart å la være, for katten er helt håpløs.
Og her om dagen skjedde enda et mord.
Stakkar liten, det var ingenting igjen av den bortsett fra den fjærdotten på øverste bilde. Men at den hadde kjempet en god kamp var tydelig. For når jeg kom hjem fra jobb var det fjær overalt, og blod… Ikke hyggelig. Katten er helt håpløs. Det er det samme hver vår… Nå bygger kråkene rede I utenfor hos oss igjen, det er de samme hvert år. Og de glemmer ham ikke så lett. For to år siden tok katten en av babyene dems, og de er sinte på ham enda. Det skjønner jeg godt. De holder et forferdelig spetakkel hver gang de ser ham, og de er tydelig veldig sinte på ham.
Men denne stakkaren her… huff den har til og med gjort på seg I skrekken…
og ikke nok med det, senere på kvelden når ungene har lagt seg og det blir stille I huset hører jeg det krasle I stuen…under kommoden bak sofaen… Samboer er ikke hjemme og jeg liker ikke dette her… skummelt. Men jeg må jo titte etter, og der ligger en stor fugl og spreller. Jeg prater I telefonen og den jeg snakker med fikk sikkert sjokk, og mulig blåst ut trommhinnen, for jeg hyler til av all kraft og full skrekk. Jeg er livredd insekter og dyr på en slik måte…
(men et lite bilde av stakkaren fikk jeg tatt, om enn med hjertet I halsen. Tenk om den tar fart og flyr på meg I skrekken jeg hadde påført ham…huff. Du kan skimte den mellom stolen og sjenken)
Venninnen min sier: “ta den I en pose og avlive den så den ikke skal lide mer”.
“Ikke tale om”, sier jeg. Og tenker på den fuglen som sikkert har blitt båret inn av vår lille morderkatt, og som klarte å gjemme seg. En stor trost… hvordan I all verden har han klart å trekke den og seg selv gjennom den lille katteluken??? Det er ikke første gangen han har gjort det heller. Her for litt siden datt det en trost ut av sengeteppet når jeg skulle re sengen…. Jeg holder på å bli gal av det her. Så straffen ble at kattedøren ble stengt I en uke.
Denne Troste-Fuglen må ha lagt der stille hele dagen, helt til den trodde det var trygt å bevege seg, og da ble den sikkert livredd på nytt av mitt hyl. Stakkar liten. Vi var vel I grunn vettskremte begge to. Ikke at jeg er redd fugler, men de er ekle å ta i… benete… (Jeg liker ikke å ta i kalkunen til jul heller) Nok en gang forbanner jeg den kattedøren som vi er så glade for hver gang vi skal på ferie.
Jeg løper opp I annen etasje. Der ligger synderen I sengen til datteren vår, og jeg stenger ham der inne, for at han ikke skal få tak I den fuglen. Det orker jeg ikke være vitne til. Når så jeg hører det krasler I trappen hyler jeg til igjen, og da titter sønn vår på meg. Han hadde gått opp trappen for å se hva som skjedde. Jeg var redd det var fuglen som kom flyvende ukontrollert opp I annen etasje I et desperat forsøk på å finne en utvei…
Sånn, bra gjort, da hadde jeg skremt både fugl og unger… Ingen undervisning I hvordan trost så ut, osv…
Jeg er nok like håpløs som katten…
Jeg ringer til far I huset og spør om han kan komme hjem. Han synes nok det var på tide jeg vokste opp og tok meg sammen, for det måtte jeg bare takle frem til han kom hjem…
Ja jeg måtte få sønn vår ned I sengen igjen. Vi snek oss ned trappen, forbi fuglen, og inn på soverommet. Jeg lukket døren, la sønnen vår, og gikk videre ut på vaskerommet og priklet tomatplantene, helt til far I huset kom hjem. Han bar fuglen ut, satte den på trappen og den fløy avgårde. Heldigvis, happy ending for den.
Jeg fikk priklet tomatplantene, ingen død her heller, alle prikleplantene fikk sin egen nye potte, og resultatet er nå 132 tomatplanter minst… Det blir vel verre når de skal pottes om…
Så det blir nok aldri noen mating av fugler her I gården. Huff, nå gruer jeg meg til alle små fuglebarn skal ut og fly om en stund…
Beklager å måtte utsette dere for dette.
Og så over til noe hyggeligere, meget hyggeligere; I dag har vi hatt over 18 grader I skyggen. Solen har skint og jeg har storkost meg I hagen. Det gjorde humlene også
Ønsker dere alle en god påske, men vi blogges vel kanskje før det og.
Klem fra
9 kommentarer:
Føler med deg. Mest av alt pga. det manglende fuglebrettet. Om det er noen trøst så er det når sant skal sies en normal og sunn katt dere har. Men det er upraktisk i våre moderne liv, det er det.
Rene påskekrim'en! Stakkars Pip'en...
Katter är rovdjur, men måste dom ta in sina byten, det är smått otrevligt, skjønner dig gott !
Har ikke katt selv, men har opplevd at naboens katt ligger på lur her. Har mang en gang jaget vekk kattene, men da har jo også fuglene fløyet sin vei.
Ikke lett dette her!
Ønsker deg en flott påske.
Undskyld Linda, men jeg måtte le en lille smule... og heldigvis med god samvittighed nu hvor jeg har læst den lykkelige slutning:o)))
Jeg har fuglefobi og genkender din reaktion over den stakkels fugl i stuen - fra dengang hvor fugle jævnligt fløj ind i vores gamle havestue. Jeg ser din ivrige priklen tomater for mig imens du venter på mandens hjemkomst:o)))) Er katten lukket ud igen?
Åh.... jeg kender det kun alt for godt, det er ikke mere end 14 dage siden jeg blevet vækket af en fugl i mit soveværelse. Mit i den sødeste søvn kom Capone vores hankat ind i soveværelset med en levende fugl, som han åbenbart var nødt til at jagte rundt om sengen. Kæresten måtte ud af sengen midt om natten og taget livet af det stakkels sårede kræ. Næste morgen lå fuglen igen på stuegulvet - kæresten havde lagt den uden for døren, da han ikke ville ud midt om natten. Virkeligt skønt med gaver fra katten. Det er sikkert ikke den sidste gave jeg har set - og det samme gælder sikkert for dig. Hvor er det sødt af katten at dele, bare ærgerligt, at vi ikke har samme smag ;o).
Kh
Mette
Jeg måtte bare le av hele historien. Føler virkelig med deg og takke høyere makter for at katten min ikke engang er i stand til ta en svimeslått fugl som har krasjet med vinduet.
Du får henge en bjelle på katten så fuglene hører når den kommer :-)
Takk alle sammen for deres søte støttende ord:) Og New Dawn; takk for et suverent tips, at jeg ikke har tenkt på det. Halsbånd med bjelle skal kjøpes. Jeg kunngjorde det under frokosten i dag, og datteren vår utbrøt; " Hva kommer kompisen hans (nabokatten) til å si da? "Hælle Kosen, har du fått ny bjelle???"" He, he:) Vi får teste ut, og håpe han ikke blir mobbet av kompisen:)
Kattedøren er åpnet, og igjen går kattene fritt ut og inn, ingen nye fugler er fanget så vidt jeg kan se, og når halsbåndet med bjellen kommer på håper jeg han ikke klarer å fange fler:)
Veldig koselig at dere legger igjen noen ord, det setter ejg stor pris på:) Klem
Vi har også en katt som er en ivrig fuglejeger, så det blir ikke noe fuglebrett her i gården. Bestemor ble så lei av at deres katt dro inn mus og fugler så hun tok tak i halen på en død mus og banket den i rompa på katten. Etterpå ble byttet lagt i en ring rundt et tre i hagen.
Legg inn en kommentar