Kan det være...

Jeg tror jammen at det er…

Kjempeverbena!!!

Min kjempeverbena har sådd seg selv, og nå står masse babyplanter I beddet mitt. Nok til å dele med naboen også.

O Lykke!!!

 

Jeg hadde hørt om at den sådde seg selv hos flere av dere, men jeg hadde aldri I mine villeste drømmer trodd at det ville skje hos meg. Men den er høyt ønsket og sååå hgjertelig velkommen. Jeg hadde byttet til meg kjempeverbena på Hagegal, og kjøpt et par planter I Danmark, så jeg var allerede sikret å kunne nyte dens blomster I sommer. Men nå har jeg plutselig mange fler, utrolig artig.

For en glede

 

 

Men de jeg har selv sådd, nei de vil ikke spire… Ja, ja, jeg gir meg ikke, og kjøper en ny pakke frø, og sår I høst. Og siden de kan selvså seg, så kan de nok såes like godt I november av meg… Jeg kan jeg ikke få nok av dem I hagen, så de blir et fast innslag.  Men jeg vil ikke ha den der hvor den vokste I fjor, det ble altfor fullt I beddet, så nå står de I potter ved inngangspartiet.

 

Ved siden av pottene med Lavendel som jo også er blå, foran porten som også er blå (nevnte jeg at jeg liker blått???). jeg tror de høye blå spirene kan gi en fin høyde I pottegjengen. I den hvite store potten står en oppstammet vrihassel. Den er jeg blitt kjempegglad I, og tør nesten si at jeg allerde gleder meg til å henge lykter på de vridde greinen til vinteren. Den største rosen til høyre (bak herr vrihassel) er ‘flammentanz’, til venstre I buen vokser en ‘new dawn’ om enn I saktere tempo enn naboen. I frøken ‘New dawn’ skal det klatre en  klematis ‘Hagley hybrid’. Den vokser fint den og. Begge rosene har fått sin vaksine mot både sopp og lus, og jeg håper de vil bli flotte.

Syrinen til venstre blomstrer fint, og duften er nyyyydelig.

 

Foran porten ligger det fortsatt bare subbus… Ikke pent, men vi tenker at vi skal stenlegge, og da med granittsten. Det blir dyrt, for plassen er ganske stor. Så vi venter litt, men jeg tror jeg skal få samboer med på å legge litt grus så lenge… Det er tross alt litt penere.

Og noen baby-kjempeverbena ble satt I hjertebeddet:

 

 

Litt sånn midt I beddet, slik at de vokser rundt stammen på min prunus. Plenen er virkelig stygg I år, og alle mine turer I drivhuset I vinter har satt sine spor. Ugresset har virkelig tatt av og holder fest. De har fått lov til å kose seg hos meg altfor lenge. En og to og kanskje tre løvetann er greit, men hundrevis, nei, det vil jeg ikke ha. Når jeg skulle ut å dusje med dette middelet roper vår datter sint: “ Mamma, det er ikke ugress, det er bare andre planter!!!” Javel, men ikke I min plen, ikke nå lenger. Så nå har jeg satt en stopper for festen og vannet med Trim plenrens (også kjøpt I Danmark, billig den og…) Og jammen skal jeg si det var effektivt. Så nå må vi toppdresse og fylle på litt jord, og så litt nytt gress. Men det blir bra. Men plenen ser ikke pen ut nå heller, dere ser det på bildet foran beddet… Og datteren vår er fortsatt sint… Men jeg håper plenen blir bra til slutt, og at datteren vår tilgir meg.

 

Siden jeg er I gang her inne må jeg jo fortelle om hekken rundt hjertebeddet. Her skal det endelig plantes buksbom.  Det var jo opprinnelig planen også, men så er  jo buksbom litt sånn så som så med vinter og vårsola og sånn. ‘Faulkner’ er den sorten som er herdigst har jeg hørt, men den kan også lett få skader om vinteren, eller rettere sagt om våren (pga solens stråler setter I gang fordampingen I bladene, og når røttene står I tæle får ikke planten drikke, så da tørker bladene lett ut). Så jeg har slått buksbom litt fra meg… Så har jeg vurdert alperips,  men de kan bli litt vedete etter noen år. Særlig når jeg skal ha den så lav… Så etter danmarksturen, inspirert av alle de vakre liguster-hekken, så vurderte jeg liguster. De hadde noen nydelig små liguster-hekk-planter på gartneriet. Ikke så dyre var de heller. Men de setter jo skudd på tretti cm stup I ett, så da må jeg klippe opp til 4 ganger I sesongen for å holde den lav… nei takk, ikke det heller. Men så kommer Finn Vestby (fra vestby planteskole, et virkelig strålende gartneri, både når det er snakk om utvalg og kunnskap) med et tips; Kanadisk Buksbom ‘green velvet’. De stod så fine borte på jordet hans, uten noen tegn til skader etter vinteren/eller vårsolens stråler. Jeg ble overbevist (les: falt pladask) og tok med hjem 21 planter. Og jeg ble sååå fornøyd, så nå venter de bare på å bli gravd ned. De skal klippes så de blir en rett lav hekk. Men bare oppe på og på sidene, for mellom skal de få vokse slik at de vokser sammen. Men de skal ikke klippes før I august for plantene må få etablert seg først. Alle planter etablerer seg raskere om de har mye bladverk, så jeg venter til jeg ser at de er etablert og at de nye skuddene begynner å dele seg. Men da kommer jeg med saksa. Og da skal jeg sette stiklinger av avklippet, og vente I fem år på at de blir små planter som kan danne nye hekk andre steder. Ikke rart at buksbom koster litt mer…

 

Jeg har forresten ryddet litt ved trappen I dag også. Det har plutselig blitt “rydde-og-organisere-dager” I hagen denne uken her.

 

 

Den grå stygge trappen vår var det første vi skulle gjøre noe med, for snart 14 år siden… Men den står der like fullt, og er ikke gjort noe med. I år har jeg bestemt meg for å inngå fredsavtale med den. Med “lag-på-lag”, og “ton-I-ton”-prinsippene er det investert I grå og hvite potter, og det ble det ikke så galt. De elskede blå pottene er blitt flyttet til andre steder I hagen. I pottene står det to stakkars mishandlede flettepil…(men stammen er jo flott likevel), en nydelig hortensia som vi fikk I gave av våre gode venner på 17. mai, en hosta som holder på å våkne etter vinterdvalen, og en oppstammet vrihassel til. Jeg måtte jo ha to… egentlig må jeg alltid ha tre, men jeg modererte meg og kjøpte to. Vrihassel tåler godt å stå I potte, da rotverket ikke er så stort, og de tåler tørke godt. Jeg vet noen I nærheten har en liten hekk av flere vrihassel I potte, og de har klart seg fint gjennom vinterene, så da skal det nok gå hos meg og. Det er alltid lurt å se litt rundt seg og se hva som tåler vinteren rundt I nærmiljøet, da er sjansen stor for at det samme skjer hos deg. Foran på bildet til venstre står en sveitservier. Den kan ligne et oliventre, og flere som går forbi har spurt om det er oliventre. Den har fått ny stor potte fra house doctor. Disse pottene har de på Dyhre gartneri og jeg har ønsket meg dem leeeenge. Og endelig har jeg fått meg et par. De får en flott rusten patina etter litt tid. Gleder meg.

 

Apropos rust, …en siste nyhet på hushjørnet

 

 

I en gammel, og noe rusten parafintønne står…

En sølvpil.

Dette er et prosjekt jeg ikke aner om jeg lykkes med. Men jeg vil prøve, noen sjanser må man ta.

Sølvpil blir normalt stooort, og vil ha myyye vann. Hvordan blir livet I en potte, riktignok en stor potte, men likevel en potte.  Sølvpilen er for meg et alternativ til oliventre. Jeg har tre store oliventrær og de bor I drivhuset om vinteren. Men jeg vil prøve å holde meg til planter som klarer seg ute I vårt klima, så jeg slipper å bære ut og inn, og ikke minst ta opp plass I drivhuset. Så leste jeg Claus skrev om nordens oliventre, men også det har tvilsom herdighet her. Kjenner til to tilfeller der det ikke har overlevd vinteren på østlandet, så valget falt på sølvpil. Jeg håper den begrensede vokseplassen vil holde treet nede I rimelig størrelse, men at jeg likevel klarer å gi vann nok. Jeg har ikke borret hull I bunnen, men ca 15 cm opp på siden slik ikke alt vannet renner rett ut med en gang. Denne skal også stammes opp. Kronen skal beskjæres som en slags kule, dette håper jeg også gjøre at den klarer seg bedre I tønnen. For om ikke trekronen får lov til å vokse seg så stor, trenger den kanskje ikke så stort rotsystem heller… I dag har den to stammer, og masse kvister. Treet skal få ha det slik til det er etablert, så tar jeg den ene stammen, og så begynner jeg å stamme opp. For det gjelder det samme som med buksbommen, treet etablerer seg raskere om de får beholde mest mulig av bladverket.

 

Parafintønner er suverene potter, og som oftes gratis (store potter har jo ofte grøssende priser), og kan males i akkurat den fargen du vil ha. Denne synes jeg var så rustikk og fin som den var så den slapp unna malingskosten. Bare pass på å rengjøre grundig, for parafinrester er som gift for det som vil vokse og gro.

 

Takk for at du tittet innom, jeg blir kjempeglad for det.

Klem fra