Gult er kult eller fult???

Jeg tenkte ikke å starte noen diskusjon om dette, men jeg er så ambivalent til det gule nå om dagen, at jeg er nødt til å lufte det litt.

Flere slår et slag for det gule sånn dann og vann I bloggeland, likvel virker det ikke helt som det får helt innpass, iallefall her hos meg. Blomsterstjernen skrev om gul hagerasisme I våres, Claus skriver innimellom og sin hengivenhet til den helt lysegule fargen, og også andre viser gule eksempler I fra hagen, og slår et slag for den gule fargen.

Jeg må være ærlig å si at jeg er ikke den store tilhengeren av gult. Den lysegule er jo absolutt nydelig, men den gule dagligiljen passer liksom ikke helt inn…Men den stortrives på sin plass I hagen vår. Mitt problem med det gule er ikke at fargen ikke er fin, men at jeg synes den er vanskelig å få til å passe inn med andre farger… Gult og rosa? hmmm..ikke helt… Gult passer best sammen med sine komplementær farger, blått, lilla, rødt… Og gir dermed etter min smak litt voldsomme synsinntrykk… Helt ærlig liker jeg best duse sarte farger, rosa, lyseblå toner,  ton I ton farger osv…  den lysegule passer greit inn I dette skjema, men som blomsterstjernen skriver, kanskje best om våren når det ikke er så mange andre farger, som den ikke passer sammen med, som blomstrer…

 

Men jeg har et lysegult hjørne I hagen:

 

 

Her står et gult bord og stol, her vokser rosen Aicha, og dagliljer, og jeg tenkte å putte flere lysegule ting her, som en lysegul peon, og lysegule nesten hvite revebjeller.

Mange steder ser jeg nå alpegullregn I full blomst, og jeg kjenner jeg blir ambivalent… Jeg elsker treet for dets voksemåte, og de hengende raklene, …hadde de bare vært blå eller hvite… sukk. For de er litt for skarpt gule for min smak, men som sagt; jeg er ambivalent. Jeg har på mine turer rundt omkring gått og luktet på hvert eneste eksemplar, til og med stoppet bilen for å kjenne om treet duftet. Jeg mener nemlig å huske at jeg kjente duften av dette treet I hagen til H elle K I fjor sommer. Og duften var nyyydelig, Og jeg kan da ikke huske så feil…

Men jeg har likevel pga formen på treet kommet frem til, at fargen er til å leve med, så jeg tror jeg må ha et slikt tre. Men, det er et Men, og det er; om jeg skal leve med den gule fargen må jeg ha den ekte sorten som dufter så nydelig. På et nytt besøk I hagen til H elle K I dag fikk jeg bekreftet at hennes Alpegullregn lukter!!! Men hun vet ikke noe navn, så da er jeg like langt. Men etter litt søken på nettet så tror jeg at jeg har funnet løsningen: Grunnen til at de Alpegullregnene jeg har luktet på, IKKE lukter er mest sannsynlig at de har laget en ny sort; en hybrid alpegullregn som dermed ikke dufter… Årsaken tror jeg var at den opprinnelige sorten er så giftig… Men skal jeg leve med den gule fargen, ja da må den iallefall spre en nydelig duft rundt seg. Så jeg er på jakt, på jakt etter den rene sorten av alpegullregn. Og om den er så giftig, ja da må ungene få vite det, slik at de ikke spiser av treet, ikke at de noen gang har gjort det…

Men hvordan skal jeg få tak I den rene sorten???

Kanskje den kan formeres ved stiklinger?

Noen som vet?

 

 

Som sagt er jeg veldig amivalent I forhold til det gule, men skal jeg gjøre noe vil jeg gjøre det ordentlig, så kanskje jeg skal slå et slag for det gule hjørnet og slenge inn noen flere gule godsaker. Det gule hjørnet ligger I territoriumet til ei stor Ask, så det passer egentlig godt med noe som lyser opp under den.

Skal, skal ikke? Jeg skal iallefall lette etter ekte alpegullregn MED duft, og finner jeg det, ja da skal jeg gå for et nyyydelig gult hjørne I hagen.

Imens nyter jeg duften av min Aicha.

Men jakten er herved I gang

Jeg takker masse masse for besøk og hyggelige ord dere legger igjen her hos meg, det gleder veldig.

Klem fra