Jeg er 36 år og er meeeget interessert i hage og alt som har med hage å gjøre. Interessen har nok alltid vært der, men har for alvor slått til etter vi kjøpte huset vi nå bor i for 13 år siden. Huff det hørtes ille lenge ut siden det... Interessen har nok variert fra å kjøpe alt jeg syntes var fint og plantet mer eller mindre vellykket der jeg ville ha de uten å tenke så mye over plantenes behov. I dag vurderer jeg nok mer mine innkjøp, selv om de fortsatt er preget av litt impuls i ny og ne:) Men når det finnes så mye vakkert er jo ikke det så rart synes nå jeg.
Jeg har en stund tenkt på å skaffe meg en blogg... Litt skummelt også (er så mange fine blogger der ute), men kan jo bli artig også, så jeg har nå bestemt meg for å prøve. Blir nok mye prøving og feiling i starten, men jeg får lære litt underveis. Sånn har det jo vært i hagen her også, mye prøving og feiling, men så lærer man litt på veien. Min kjære nabo sa en gang at det verste er kanskje å ikke gjøre noe, og det er jo sant:)
Når jeg var liten husker jeg at jeg hadde et lite gartneri på far fars nedlagt utedo, og dyrket og holdt på. Likte godt å være med når mamma skulle plante og luke var gøy. Og plukke blomster var en lidenskap, jeg klarte simpelthen ikke la være å plukke, selv om pappa stadig forsøkte å si til meg at de var flotte der de stod, og at de tross alt levde lengre. På utallige bilturer måtte mine foreldre stoppe fordi jeg så noe vakkert i veikanten som sikkert gjorde seg fint i en vase. De var sikkert ganske oppgitte til tider vil jeg tro.
Hageinteressen lå nok skjult i ungdomsårene og frem til vi fikk et eget hus. Her i hagen fantes det kun en rose som stod ved porten, ellers var det ingenting. Jeg satte i gang og handlet og oppdaget at dette koste jeg meg veeeldig med. Hadde jeg en dårlig dag, stakk samboeren til meg en hundrelapp og sendte meg på nærmeste gartneri. Vel hjemme med blomsten i den brune posen, og på utsikt etter et sted den kunne stå, var humøret på topp igjen:) Siden har hageinteressen utviklet seg voldsomt, jeg burde vel nesten vært diagnostisert med et eller annet. Men fremdeles så finnes det vel ingen diagnose som omfatter hage- eller blomsterinteresse:) Jeg benytter herved sjansen til å takke alle som holder ut med meg og mitt hageprat:)
Jeg får prøve meg litt frem her i bloggeverden, har myyye å lære:)
2 kommentarer:
Supert Linda
Det er godt å kunne dele hagedrømmene med noen, her hjemme er det en smule vanskelig, puh!Gleder meg til å lese mer.
Klem Katrine
Samme problemet her:) Derfor tenkte jeg en blogg kunne være lurt:):) Ha en super søndag:)
Legg inn en kommentar