Litt om jord

I går kan det hende at flere som kjenner meg fikk lørdagsfrokosten i halsen.

På side 2 og 3 i lokalavisen står det et bilde av meg, stooort…

Knyttet til en sak skrevet om valg av jord i hagen.

Hyggelige meldinger fra gode venner dempet min angst og hagelivet gikk sin gang.

Arbeidsbordet er ferdig. Det har det i grunn vært en liten stund… I skapet kan litt frost følsomme vekster stå…

Her står den doble blodroten sanguinara canadensis ‘multiplex’. Anne på moseplassen viser flotte bilder av den her

Ikke rart den får litt særstell…

Jeg skal beise, eller patinere bordet litt…

Men jeg er veldig fornøyd. Det er deilig å stå oppreist og jobbe i god arbeidshøyde.

Men det er maaange potter som skal fylles med jord, god jord.

Som jeg sier i artikkelen bruker jeg sjelden billig jord. Ordentlig god plantejord skal det være.

Det er i jorden at plantene finner sin næring, så om du ikke gir dem god jord, får de ikke alltid det de skal ha.

Hva slags jord du har avgjør hvilke vekster som trives I hagen din. Er du i tvil om hva slags jord du har, finner du info om hvordan jordprøven tas, og hvor du skal sende den inn her.

Med enkle grep kan du gjøre noe for å forbedre jordforholdene i hagen din.

Det er viktig å gi plantene rett jord. Det er grovt sett to typer jord (det finnes elvfølgelig flere sorter, men for enkeltshets skyld nevner jeg disse to. Det er disse to sortene som oftest møter hobbygartneren på gartneriet) , Surjord; til rhododendron og andre surjordsvekster (også de fleste Magnolia er glad for surere jord, enn den vanlig plantejorden) Og så er det vanlig plantejord, næringsrik jord til andre vekster.

Jeg jobber en del i mitt grønnsaksland i disse dager.

Her har vi fyllt på med jord fra utgravingen på uteplassen på bildet over. Jorden var lett og fin, muldrik og full av fet meitemark.

Meitemarken er et godt tegn på at jorden er god. Og han bidrar til å gjøre jorden enda finere ved å lage sine ganger, og trekke ned muldrike materialer som løv og annet.

Løvkompost er det hotteste i england for tiden. Dette kan du lett lage selv. Om du samler løv om høsten, legger det i plastposer, og stikker hull på posen. Sett posene i skyggen og la de stå til neste år, så har du fått den flotteste jord.

Fordelen ved å bruke kompost er at jorden tilføres masse mikroorganismer som gjør jorden godt. Det samme gjør organisk gjødsel.

Kunstig fullgjødsel gjør derimot ikke det. Om du bare bruker kunstig gjødsel og ikke tilfører annet organisk materiale I beddene dine, vil jorden til slutt bli utarmet.

Bruker du organisk gjødsel og I tillegg løvkompost, eller annen kompost, så får du etterhvert en flott jord.

Men det er ofte den kunstige gjødselen som står lett synlig fremme i gartneriet, så den er ofte lettest å ta med seg… (som godteriet ved kassen I butikken)

I år lar jeg løvet ligge i beddene tror jeg, og dekker med litt ny jord. Jeg vil at løvet skal omdannes til herlig jord, og bidra til at mikroorganismer og meitemark trives godt, som igjen gjør jorden luftig og lett for plantenes røtter.

Ved å bruke kompost, evt sand og dyregjødsel kan man forbedre all type jord, også leirjord, og billig hagejord.

En historie om jord; når vi skulle fylle beddene I grønsakslandet skulle vi først fylle med løv.

Samboer sier at det kommer til å blåse bort… Neida sier jeg (jeg fikk rett, som dere ser i karmen nederst; løvet ligger enda) Også hentet han mer jord fra utgravingsplassen og la oppe på.

Du kan jo tråkke det litt ned sier jeg… Å nei, sier han. Det kommer ikke på tale; “Her er det bæsj!!!”

Og det er sant… du kan se møkkahaugen ligger øverst til høyre. Det er riktignok bæsj akkurat nå, men himmel så fin jord det blir av det.

Jeg fikk litt velomdannet kugjødsel fra en bonde i fjor. Jeg lot den ligge i plastsekker over vinteren, og strødde den utover nå i våres. Jorden var bare sååå flott.

Nå skal jeg starte min egen jordfabrikk, med blandt annet hestegjødsel.

En stakkars løkplante av et slag måtte flytte underveis I utgravingsprosessen, og bor nå I en potte I påvente av bedre bolig.

Obs: hestegjødsel inneholder ofte flis eller halm. Halmen og flisen bruker myyye nitrogen under nedbrytingen og denne prosessen stjeler energi fra plantene.

Derfor er det lurt at hestebæsjen “brenner” et års tid eller to før bruk (dvs: ligger å komposterer seg). Bæsjen jeg har fått er uten flis og halm, altså ren bæsj, så jeg tror omdanningsprosessen går raskere.

Jeg skal legge hestegjødsel, og organisk materialer lagvis, og la det omdanne seg til flott jord.

Det er gøy med jord!

Ha en flott søndag

Klem fra