Nå turte jeg ikke mer…

 

I våres ble jeg for første gang eier av en kjempestor engletrompet.

Den har blomstret og duftet I massevis, til min store glede.

Den har vært på flyttefot hele sommeren. Den startet med å danne et tak over spisebordet… men ble etterhvert for stor… Så flyttet den til det nordøstre hushjørnet, og det var nyyydelig å kjenne duften når vi passerte den flere ganger hver kveld (det er I det hjørnet grillstuen (som skal bytte navn) og drivhuset og hagedøren inn til stuen ligger). I det siste har engelen søkt trøst og støtte mot store slemme høststormer under det moderlige morelltreet, som har støttet engelen med sine store greiner.

 

 

Men nå turte jeg ikke ha engelen ute mer. Den klarte seg bra I natt til tross for to skumle blå grader, men nå måtte den ut på flyttefot Igjen, og denne gangen til mye lavere standard (ja, ja må jo ikke glemme at standarden var raskt synkende der ute også, rett og slett så dårlig at det kunne hatt dødelig utgang for min kjære engel) Nå bor den sammen med haugevis av jordluktende georgineknoller inne på vaskerommet… Engelen krøller seg sammen helt borti hjørnet. Den som er vant til å spre gode lukter ut I luften rundt seg, kjenner nå kun lukten av jord og knoller, kanskje et snev av vaskemidler. Jeg prøver å overbevise den om at jord lukter også godt, og dessuten skal det ikke vare så lenge… Knollene er kun midlertidige beboere! (skal jeg være helt ærlig er det ikke bare engelen som måtte beroliges ang dette, Samboer måtte også få beroligende samtaler ang situasjonen)

 

ADVARSEL: her er dens nye bosted:

om du ikke tåler sterke bilder, eller har støv, rot eller jord (inne) på hjernen, så må du snu I tide før du skroller deg enda mer nedover…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du kan skimte engletrompeten bak eskene med vintertøyet som står ved siden av strykebrettet, bak hockeyutstyret ved siden av BMX klærne, som er bak georgineknoller, som er bak enda flere georgineknoller…. som står bak klesstativet (som jeg nå ikke aner hvordan jeg skal få tømt, skimtes I venstre hjørnet) De georgineknollene jeg tok opp forrige uke ble pent lagt I esker, og kan nå flytte I kjelleren til svigers. Men I dag har det vært rene julaften her…for meg… (ifølge samboer er situasjonen betydelig forverret). Jeg var griseheldig og fikk et helt billass med knoller fra noen kjente I dag ( ungene fikk nesten ikke plass I bilen da jeg hentet de på skolen…). De nyinnflyttede knollene må merkes og systematiseres I morgen. En av dem er ganske så blå, og heter ‘Lavendel surprise’. Perfekt til mitt blå hjertebedd. Merkingen vil skje I morgen hvis jeg klarer å snike meg frem mellom knoller, forbi fryseren som står bak tven som gikk I stykker I sommer, ned trappen forbi enda flere knoller, for å komme I en god arbeidsposisjon til å starte merkearbeidet.

 

Hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre med engelen har jeg funnet på Trines brugmanesia side

 

Om du har kommet deg gjennom dette halsbrekkende innlegget, ønsker jeg deg en masse god kveld.

Takk for at du besøkte meg.

 

Klem fra