Jeg har ikke skjønt…

 

hvordan jeg skulle ta frø av mine klokkeranker…

Og jeg vil og vil, men får ikke til…

Jeg lett og lett, og ventet og ventet på at det jeg trodde var et frøanlegg skulle bli brunt og modnes. Fordi midt inne I den avvisnede blomstens kapsel sitter en liten

grønn sak… I fjor husker jeg at den ble brun(modnet?) og jeg trodde jeg hadde et frø. Men jeg bestilte frø fra impecta I tilfelle… og det skulle vise seg å være lurt, for frøet fra impecta så jo langt fra ut som den lille brune greien jeg hadde…

 

 

Men så ringer det ei god og observant venninne og sier “Du Linda, nå vet jeg hvorfor vi ikke finner frø på klokkerankene” og jeg er lutter øre:

Altså det hun sier er at frøhusene er grønne, ja det kan jeg medgi stemmer. Dette målet har mine klokkeranker også nådd. Men så går det galt hos meg;

For frøhuset må modnes (hvilket ikke skjer…), bli brune før de høstes. Det skulle visst dannet en frukt I dette frøhuset også som skulle modnes også… men her har mine klokkeranke-tanker ramlet av I prosessen, istedet tenker og grubler jeg,

og glemmer helt å følge med…

 

 

Frem til ejg hører hun snakker om flaggermus. Flaggermus, hva har de med klokkeranker å gjøre?

Å jo da det kan hun fortelle; I naturen befruktes klokkeranken av flaggermus!!!

 

 

Jadaså, da er det bare å fortsette å satse på impecta når det gjelder frøanskaffelsen av denne vakre planten (Som forsåvidt har blomstret helt vilt her I hagen I år til min store elleville glede). For ikke kan jeg huske å ha sett noen flaggermus her, og det kan tydeligvis ikke mine klokkeranker heller…

For de som vil sjekke nærmere er denne infoen funnet av min venninnne I “Hagen for alle” nr 2, 2007 (vi kaster aldri noen blader, jeg har alle nummeren fra ca 99 eller noe sånt, og jammen kommer de til nytte sånn dann og vann)

 

I siste “Hagen for alle” (okt 2011) står det om hvordan man bygger en bolig til flaggermusen. Kanskje jeg skal prøve å lokke den inn I hagen? Men sommeren er nok for kort til at noe spiredyktig frø kommer frem her uansett, for prosesssen virket jo litt laaang…

 

Så lærte jeg det og,

…man lærer så lenge man lever.

 

 

Takk for at du stakk innom og tok deg tid til å lese litt hos meg. Det  gleder meg masse.

 

Klem fra