Ipomea

Denne hadde jeg aldri hatt I hagen min før, så det synes jeg var litt spennende. Jeg ble jo selvfølgelig angrepet av Må-ha syken etter å ha sett på en episode av claus sine hageprogrammer, hvor han da står foran en slik plante. Hos ham slynger den seg vakkert I et stort klatrestativ (noe jeg glemte da jeg selv skulle plante mine…) med hjerteformede blader og nydelig blå blomster. Denne måtte jeg ha. Ipomea ‘heavenly blue’ ble bestilt hos Impecta.  Kaoset på spirebenken ble komplett, og de ble ikke toppet og stellet etter bokens oppskrift. Men likevel, de står der og blomstrer så fint. Men skal man ta bilde av dem, må man være rask, for en blomst varer bare en dag. Men det er alltid mange I blomst. Det er helt utrolig. Men stort bladverk og en enorm blomsterproduksjon krever vann og næring, så det har de måttet få. I en potte tørker de raskt ut, og må vannes hyppig.

 

 

Jeg ble først litt forvirret, når jeg så den første knuppen (hadde jo gått og ventet I spenning). For knuppene så ut til å være lilla. Og jeg ville jo ha den blå, og jeg liker å få det som jeg vil, he, he

Men gleden ble stor da den plutselig slo ut med store blå blomster, bare i løpet av tiden jeg spiste middag… Så jeg frustrasjonen rakk egentlig ikke å sette seg engang.

 

Jeg sådde jo som sagt ikke bare en, men mange… Jeg har ikke lett for å begrense meg, og det er lett I iveren å glemme at det lille frøet vokser og blir noe stort som krever god plass. Også jeg sår alltid noen ekstra, I tilfelle… Noen har jeg derfor gitt bort, og fire planter har jeg selv. Som sagt glemte jeg at de kan bli nesten 8 meter… Så drivhuset kommer jeg nesten ikke inn I, da de gror helt sammen. I det siste har de blåst seg helt I knute også…

 

 

Men til neste år skal jeg så 2 planter, bare 2 og holde meg til planen. Og en skal få stå ved drivhuset og så skal jeg lede den opp I spirene på taket. Det tror jeg kunne blitt fint… om det går etter planen…

 

 

For vakker er den, så om jeg kunne fått den til å krype opp på taket og holde seg fast I spirene, da hadde jeg blitt glad.

 

 

Jeg plantet en på hushjørnet også. Men det er hjørnet mot nord/øst. Den vokser fint, men har ikke rukket å blomstre, den får nok kanskje for lite sol… Kanskje jeg kan sette den på østsiden av hjørnet… der er det ikke jord… men de andre har jo trivdes fint I potte, så da kan jeg jo sette en potte der. Evt opp I badekaret… Det skal jeg tenke på hvordan jeg kan løse til neste år. Jeg liker nemlig godt å kle inn hushjørnene. Gjemme den stygge takrennnen… Oppe på “badekaret” skimter dere såvidt en sommerfuglbusk som står I potte. Det er en liten stikling som jeg satte for to år siden. Så er den stor og fin, og blomstrer rikt. Den trenger å beskjæres litt så den blir litt mer lubben, men det gjør jeg når den er ferdig blomstret. Den overvintrer forresten I drivhuset  for jeg har ikke lykkes med noen I mine bedd…

 

 

Mer ipomea: En av de jeg ga en ipomea-plante til, har blått hus. Og jeg må jo si at jeg synes de er skjønne mot den blå veggen

 

 

Så jeg prøver igjen til neste år, og håper de lykkes like godt, og med en litt bedre plan…

 

Det er det som er så flott med hagen, man får alltid en ny sjanse.

 

Jeg ønsker dere en masse god dag.

Her titter endelig solen frem etter noen dager med utrolig mye vind og regn.

 

Klem fra