Denne uken har vært en tøff uke, og derfor også litt stille på bloggen min. Min kjære far far har gått bort. Det har vært veldig trist og leit. Han var frisk og klar i hodet helt til det siste, men han var 90 år. En flott mann som vi er veldig stolte av. Han sa aldri et vondt ord om noen, og var rettferdig og tålmodig.
Han betydde noe spesielt for meg, vi er vokst opp i nabohuset hans, så hans hus og tomt ble liksom vårt annet hjem. Min kjærlighet til hage ble nok sådd hos han. Han elsket sin tomt og hage som var på over 3 mål. Og vi elsket å leke der, blandt frukttrær og det som fantes. Ikke rart jeg synes min lille tomt på 700-800 er trang... Huff ja, sliter fremdeles med størrelsen på tomten...
Dette skjedde i vinterferien og noen av innlgeene her er laget med tårer i øynene, og slalombrillene er tømt for tårer mange ganger. Men greie å gjemme seg bak:) Men også gjennom interessen for hage og blomster, som jeg også føler han er en liten del av, så har jeg hatt gode stunder hvor tankene har fått løpe fritt. Men jeg har ikke fått gjort så mye, så pelargonier og stiklinger har måttet vente.
Boken "en lisa til sjelen" havnet straks jeg hørte om den, på ønskelisten:) Det er ikke tvil om at hagearbeid har en helende kraft og gir energi. Det har jeg selv kjent denne uken, selv om det faktisk ble mest "stolhaging" med bøker, blader og min egen og deres fantastiske blogger:) Gleder meg til å lese mer om dette tema. Jeg jobber innefor fagfeltet psykiatri og har lest om terapeutiske hager tidligere. Det er jo kjent innfor omsorgen med mennesker med senil demens (sansehager), men også innenfor ungdomspsykitatrien er det bygget lignende hager. Spennende tema.
Selv om min far far var en gammel mann er det utrolig trist å miste ham, som jeg er så glad i. Men vi må ikke tviholde på ham, men ønske han en fin reise i en ny tilværelse, og så må vi være glade vi fikk ha ham her så lenge. Det er jo det vi ønsker for oss alle, at vi skal få lov til å leve lenge, bo hjemme og ha det bra frem til vi må vandre videre. Å kreve noe mer ville jo være å kreve for masse. Jeg krevde vel ikke å ha ham evig, men skulle gjerne hatt han her litt til. Vi som er igjen skal fortsatt ta vare på hverandre og vi, barnebarna skal passe på å ha enda bedre kontakt nå som vårt største bindeledd er borte. For hva er vel viktigere enn å ta vare på hverandre? Og i en sorg er det godt å føle at man har gode venner rundt seg. Jeg har hatt fantastiske venner, familie og kollegaer som har både vært innom og sendt vakre tanker, alt sånt varmer godt. Og det er også hyggelig med alle som har tittet innom her:)
Men i dag har jeg vært i drivhuset og byttet jord på mine pelargonier fra i fjor. De navnene jeg husker er vel mårbacka, og en som ligner men som de ikke visste navnet på Jeg kjøpte den på hagemessen i fjor, de sa de hadde fått en av en kunde og de hadde formert den, men det er ikke "mårbacka" eller "dronning ingrid" som vel egentlig er så og si den samme. Denne her er vel egentlig litt hvitere i fargen.. Og så har jeg blandt annet to store englepelargonier (double velvet). De er kjøpt på hagemessen på Liseberg i fjor. De er store og grønne, og til uken skal de klippes, her blir det mange småplanter:) (har hørt at det er best å vente litt når man har byttet jorden før de klippes...)
Og i morgen skal stiklingene til pers. De skal få ny jord og klippes de og:) og de kommer til å bli maaange fler, hjelpe meg:) Men de er hyggelige å gi i venninegaver ol. så de får vel ben å gå på:) På disse vet jeg som sagt tidligere ikke navnet på sortene så det blir sommerens overraskelse. Men jeg vet noen av dem er veldig søte:)
I kveld blir det mer stolhaging: Har i grunn lovt meg selv (og ikke minst samboeren...) å ikke kjøpe så masse blader, de koster jo ikke lite, men når det kommer til hageblader klarer jeg ikke la være. All min viljestyrke og motstandskraft er som blåst bort. Disse er mine favoritter ved siden av de jeg abonnerer på.
Og dermed ble ikke lengselen etter vår og sommer noe mindre...:):)
Og dermed ble ikke lengselen etter vår og sommer noe mindre...:):)
5 kommentarer:
Gør mig ondt med farfar...men det lyder som om han har haft et godt liv.
Jeg har også en stor interesse for have-terapi - en dansk bog er skrevet af Signe Wennerberg, den er spændende læsning.
Nydelige ord og fine tanker om din Farfar, og generelt om det å miste noen....
Spennende felt dette med hageterapi, regner med at jeg får høre mer.
God kveld og gode tanker fra meg til deg:-)
ja du slipper nok ikke unna, marit:) Takk for alt:)
Søde Linda....
det gør mig frygtelig ondt med din farfar, han lyder til at have været et dejligt menneske og en stor inspirator i dit liv. Det er frygteligt hårdt at miste,mistede selv min far for 2 år siden, et stort savn som man efterhånden og langsomt lærer at leve med selv om det giver et enormt tomrum i ens liv.
Det lyder til at din elskede farfar fik en værdig udgang på livet og at I fik en god begravelse på trods. Jeg føler virkelig med dig Linda, og ønsker dig og dine det bedste og håber i må bevare alle de gode minder i hjertet.
Kæmpe knus Dorthe
Åh så veldig trist å lese Linda. Nydelig skrevet! Dere hadde nok et spesielt nært og godt forhold du og farfaren din. Kondolerer. Uansett hvor gamle de vi er glad i er, har vi ikke råd til å miste dem. Men en liten tørst er det å tenke at han levde et langt og tydeligvis godt liv. Og så fint for ham at du har tatt over hans interesse for have :)
Teorien om hageterapi vet jeg stemmer. Om det er sansehager eller hager man arbeider i, tror jeg kommer ut på ett. Jeg er overbevist om at mennesket trenger å rote i jorden, oppleve natur på nært hold i en eller annen form slik vi opprinnelig gjorde. Vi er ikke laget for å sitte på baken foran en pc-skjerm dagen lang. Mange depresjoner og sykdommer kunne vært forhindret om vi levde litt mer tilbake til naturen, tror jeg. Men ikek så lett i dagens samfunn. Det holder å pusle i hagen, eller med krukker :) Det blir på samme måte med dyr, de er beviselig til stor hjelp for mennesker å holde seg oppegående. Jeg kjenner jo selv hvor viktig haven er og hvor fylt av inspirasjon og endorfiner jeg blir når jeg holder på der ute. Den er min beste kilde til rekreasjon. Og trim! Å skape bed fra bunnen av eller snuse inn duftende lavendel og roser fyller meg med en stor dose lykke :)
Så nå skal dine Pelargonia til pers altså :) Jeg hadde en runde på planterommet i går og var svært brutal mot Fuchsia. Håper de tålte den harde beskjæringen... Jeg fikk dem som stiklinger i fjor og vil ha dem tettere fra bunn.
Den boken står på topp på min ønskeliste også, sammen med 'Hagedrømmer' da :) Den er ikke av de billigste, så jeg holder på å lete etter denm nettbutikken som har lavest pris.
Du er ikke alene om å falle for hagebladfristelser... De er umulig å motstå!
Legg inn en kommentar