En sjekk I drivhuset før jeg krøp til sengs viser 5 røde grader, og varmeovnen går så det suser.
Så selv om drivhuset ikke er så vakkert med all denne bobleplasten så er den absolutt nødvendig…
En sjekk I drivhuset før jeg krøp til sengs viser 5 røde grader, og varmeovnen går så det suser.
Jeg fyller noen cm vann I en ti-liters vaskebøtte, lar vannet fryse. Så setter jeg et tre-liters malingspann (annet kan brukes) oppe. Dette for å få en hull hvor jeg kan sette kubbelys.
Malingspannet fyller jeg med noe tungt så det ikke flyter opp, og så fyller jeg opp med vann rundt kantene. Først noen cm som jeg legger pynt i, og når pynten er frøset fast, fyller jeg helt opp med vann. Da slipper jeg at alle pynten flyter opp på toppen av lykten (dersom pynten ikke er tung da)
Porter kan som sagt gi farge til hagen, dele av rom, og ønske velkommen. Står porten på gløtt med en lykt ved siden av, så er det en ekstra hyggelig velkomsthilsen. Porten vår fikk jeg inspirasjon av et ‘Hagen for alle’ blad i 1999. Jeg har abonnert på bladet helst siden 1998, men dette ene bladet var den som i starten inspirerte meg mest. Der stod det et bilde av en blå port, med oransje honningblomst/urt (tror jeg den het…) Jeg fikk porten og blomsten står nå i mitt blå hjertebedd, etter mange år i krukke ved porten. Den vil bli den eneste krontrasten i det blå beddet… Det er iallefall planen…
Jeg var jo så utrolig heldig å få besøke Claus Dalbys hage i sommer, og etter et besøk der vandret venninnen min og jeg etter tips fra Claus, rundt i Århus kolonihager. Masse inspirasjon og maaange vakre porter. Jeg lar bildene tale for seg selv:
Jeg synes alle portene ønsker velkommen på sin særegne måte.
Til våren skal jeg på ny hage-venninnetur. Gleeeder meg!!! Denne gangen håper jeg også på et besøk innom kolonihagene i København. De har jeg hørt skal være veldig fine. Og tenk sååå mye inspirasjon på et sted. Jeg må innrømme at mens jeg gikk der i kolonihagene i Århus, at det er den eneste gangen jeg har vært litt glad for min lille hage. For det er jo utrolig hva man får til på liten plass. Det er virkelig kolonihagene et bevis på.
Men drømmen om en større tomt vil nok aldri blir borte, desverre… Se her, vilken fordums drøm ‘Linecas have’ viste oss i går. Tenk å ha en slik hage, vandre rundt og nyte…sukk:) Litt jobb må gjøres først her, men jeg klarer helt gjennom Linecas bilder å se for meg hvor flott denne hagen må ha vært, og kan igjen bli…
Jeg ønsker dere en flott dag. I dag skinner endelig solen litt igjen, og jeg har benyttet noen timer til å rydde litt i drivhuset. Jeg må innrømme at det gikk litt fort når det første frostnettene kom…
Klem fra