Litt tungt i dag synes jeg. Utbrytertrangen vokser og vokser. Huset blir liksom for lite, og behovet for å bevege seg over større plass tiltar. Kroppen begynner å kreve å gjeninnta uteplassen. Det er om våren at frustrasjonen over min lille hage er størst. For midt oppe i all gleden og inspirasjonen, og ikke minst motivasjonen, som finnes nå om våren, blir mine hagedrømmer myyye større en hva min tomt tillater dem å være. Jeg må derfor begrense meg, og det er ikke gøy... Rett og slett heller meget utfordrende.
På bildet over har jeg plantet masse tulipanløk, kun hvite (het noe med swany...), som har frynsete kanter og èn "vanlig" type, ca 90 tilsammen. I bakkant (i hjørnet på jordbærbeddet) satte jeg 50 nesten sorte "queen og night" . Leste nemlig boken "Den levende have" i fjor sommer, og fant ut at de pakkene på 10 løk langt i fra var nok... Det kommer også forhåpentligvis masse krokus først. Spent på hvordan det blir. Hadde jeg visst jeg skulle begynne å blogge ville jeg notert meg navnene også... så det tas til etterretning. Alt skal herved navnes og merkes.
Med så mange fine innlegg om Helleborus som det har vært rundt om her i "hagebloggeland" får jeg lyst til å kjøpe meg mange av denne vakre planten, men jeg må prioritere... Nå kunne jeg hatt den overalt, men om sommeren vil jeg jo gjerne ha andre planter også. Og om vinteren får jeg lyst til å lage meg flere grønne vegger som er med å skape struktur i hagen om vinteren, men også her må det prioriteres... Vi flere i samme båt om dette vil jeg tro.
På tur i hagen i dag sjekket jeg i beddet, og der står tulipanene flere cm over jorden, og krokusen også. Så deilig. Jeg har dekket alle mine bedd med en stor dyne med løv. Surjordsbeddene har fått barnåler. I tilfelle barfrost. Nå lurer jeg litt på om jeg skal fjerne disse bladene, men fremdeles er det vel godt for plantene å ha et dekke. Og bladene vil jo være godt for jorden etterhvert... Så kanskje best å la være. Er jo kanskje ikk elurt med tanke på snegler, men som fort som råd er, tar jeg en runde i hagen med nematoder. Og så kan man jo håpe telen har tatt mange...
Men jeg skulle såå gjerne ønske meg litt mer tumbleplass. Jeg har en sånn periode hver vår, da synes jeg tomten er håpløs og at begrensningene er for store. Og så går det seg til etterhvert, for man har jo det man har, og da må man forholde seg til det. Har mange ganger ønsket meg en stor tomt, men de store tomtene er ikke lette å finne her i området. Også bor vi 100 meter fra havet, det er vi jo glade for, samt at vi har verdens beste naboer:) Og det siste er ikke det minste argumentet.
Gode naboer er veldig viktig og er ingen selvfølge. Vår ene nabo har til og med latt oss få disponere en tomtebit som ligger mellom vårt hus og dems hytte (På baksiden av gjerdet på øverste bilde). Det har hjulpet mye, bare det å få litt bedre bevegelsesplass og frihetsfølelse. I fjor gjorde vi ikke så mye på denne biten, fyllte opp med litt jord sånn dann og vann. Planleggingen foregikk i hodet, og mulig det blir litt småtterier, grønnsaksbedd ol der. Det er jeg veldig spent på, og gleder meg også. Bare snøen blir borte...
En annen nabo er gartner og bidrar støtt og stadig med uvurderlig råd og hjelp, og en tredje lar oss låne hytte på fjellet. Og ikke minst er de alltid blide og hyggelige alle sammen. Slike mennesker vokser rett og slett ikke på trær. Så benytter herved sjansen til å takke dere alle sammen. TUSEN TAKK♥
En annen nabo er gartner og bidrar støtt og stadig med uvurderlig råd og hjelp, og en tredje lar oss låne hytte på fjellet. Og ikke minst er de alltid blide og hyggelige alle sammen. Slike mennesker vokser rett og slett ikke på trær. Så benytter herved sjansen til å takke dere alle sammen. TUSEN TAKK♥
I min hage er det vått hele våren, så jeg må nesten over på naboens tomtebit for å kunne gå tørrskodd. Vi har nemlig en kulp i fjellet bak huset og den fyller hele bakhagen med vann... og nå om våren er det ekstra ille... Sliter litt med å få til beddene ordentlig i dette området. Hadde det ikke vært rett inntil husveggen og trappen vår, hadde det vært perfekt for en dam.
Huff, sånn et klagehumør jeg var i nå da... Men det føles godt å riste det av seg. Jeg skal reise litt rundt i bloggene deres, og da blir jeg sikkert i godt humør igjen:)
Huff, sånn et klagehumør jeg var i nå da... Men det føles godt å riste det av seg. Jeg skal reise litt rundt i bloggene deres, og da blir jeg sikkert i godt humør igjen:)
Dette var klagesangen min, og nå er det sagt, og da er jeg ferdig med det. Dere skal slippe mer klaging, men som sagt, det er godt å få det ut også.
Også her har dere endelig en god nyhet:
5 april starter tredgårdsfredag på svensk tv 2, så til dere som er så heldige å ha svensk tv; Dette er verdt å få med seg:) Regner med Anne på moseplassen legger den inn i sin oversikt som jeg selv bruker flittig. Jeg selv får vel bære med meg min dvd spiller opp til mamma og ta opp programmet der:)
Håper ikke dette klageinnlegget skremte dere.
5 kommentarer:
Det er greit å klage litt av og til, det hjelper på humøret:)
Vi er nok mange som til tider har vært der og er der - vi ønsker oss mer tumleplass til alle plantene vi ønsker oss. Jeg har gjort det mange ganger og gjør det fremdeles, men så er det slik at jeg bor her jeg bor og helsa holder ikke til det jeg har engang!
Gode naboer er gull verd og du har jo noen av de beste som finnes tror jeg!
Det tulipanbeddet ditt kommer til å bli et syn - gleder meg til å se det:)
Dette blir jo flott når det begynner å spire utover våren.
Før syns jeg at hagen var for liten her også, men nå syns jeg den er passe.
Men fortsatt mye plen, og det må jeg gjøre noe med. Masse plass som ikke er utnyttet her enda.
I ti år har jeg satt løker hver høst, men i fjor ble det ingen. Mine Queen of Night forsvant, ikke så uvanlig da det er omtrent bare de gamle tulipansortene som kommer igjen og igjen tiår etter tiår. De nye sortene er ikke helt til å stole på der.
Mine favoritter er White Triumphador. Nydelig! Passer godt i kveldsskyggen i hagen.
Og så setter jeg løkene annenhver opp og ned. Da forlenger en blomstringen noen uker.
Jeg pleier å fjerne blad og løv fra bedene når spirene dukker opp. De legger jeg i komposten sammen med bl.annet tang.
Kan du ikke ha dam ved trappen da? Det hadde sikkert vært flott!
Og godt med gode naboer!
Ha en fin våruke:))
Marit:) Ja en må klage litt og,he, he:) Det går seg til utover, men nå er ambisjonene sååå store... Men de har nok godt av å bli jekket ned litt. Og ja, naboene her er virkelig supre:)
Kathrine: Takker for tips, litt å tenke på der:) Har tenkt på dam, men må tenke litt til, kulpen ligger rett foran trappen, men det skal skje noe rundt der i år, så jeg får se... Min equeen of night ha rkommet igjen i flere år. Men pga liten plass må jeg ta opp løkene hvert år, slik at beddet kan brukes til andre ting; som georginer og grønnsaker. Men de tulipanene som står i etablerte staudebedd, de får stå i fred.
Som jeg kjenner meg igjen i å måtte lære seg begrensningens kunst.. Haven min er også altfor liten. Tomta er ca 800 kvm, og halvparten av haven er en stupbratt skråning man ikke bør gå i. Så det blir å prøve å komprimere og utnytte hver minste bit. Og det er ikke lett når man vil ha så mye!
Tulipanbedet ditt kommer til å bli absolutt fantasitsk :) Og så langt våren ha rkommet hos deg! Fremdeles masse sne i bedene og ikke en eneste spire her
Ikke skremt i det hele tatt!
Bare imponert av deg og hva du kan. c",)
Håper du tar "oppdrag" til sommeren..Hihi..Min hage måååå fikses!
Håper vi sees snart igjen, jeg håper jeg er et nytt og bedre menneske etter eksamen :)
Ha en flott dag!
Legg inn en kommentar