Litt nervøs...

 

 

Sitter ved peisen på fjellet og koser meg, men tankene vender stadig hjemover og til hagen.

Jeg leser rundt på deres blogger om Dagmars visitt, og jeg er spent og litt nervøs på hva hun har stelt istand hos meg... Drivhuset tror jeg nok har klart seg og pittosporumene mine som fortsatt står ute (takket være en mild og hagevennlig vinter) har tålt å bli veltet mange ganger før i vinter... Bøttene med vannliljene er for tunge til å velte... Men spent er jeg likevel...

 

Men noen som ahr min medlidenhet med denne vinden er fuglene... fuglebrettet mitt henger jo i tau i et tre... og i en slik vind...ja du kan jo selv tenke deg... Det blir litt av ei huskestue det

 

 

Jeg skjønner godt at de ikke setter seg og spiser der... Jeg hadde vel heller ikke satt meg ned ved et frokostbord som svingte slik... Tror jeg må investere i et fuglebrett som står på påle satt fast i bakken...

 

Jeg takker dere for alle besøk og hyggelige kommentarer, det betyr masse masse. De av dere som har kjøpt det nye nr av bladet Boligdrøm vil kunne lese at jeg er en av hagebloggerne som skal skrive i bladet gjennom neste år; sammen med blomsterstjernen og Anne fra moseplassen. Så da var det ikke bare i forrige nr dere så fjeset mitt... Neste gang jeg skal på trykk er i mars, så jeg sitter nå og drømmer om vår... Og en mer vårlig vinter enn den vi har hatt nå kan jeg vel ikke forlange. Mange varmegrader, og grønn plen, midt på vinteren... Det er vel ikke det barna ønsker, men for en abstinensfyllt hagesjel gjør det godt. Det å kunne vandre i hagen og plukke litt her og der, og til og med lete etter små tegn til liv... (små bekreftelser på at bl.a. hortensiane i pottene ser ut til å klare vinteren, O lykke) Sukk og atter sukk..., ja etter to lange kalde vintre så varmer det godt i hagesjelen.

 

Jeg ønsker dere en flott romjul med masse god tid til alt man ikke ellers rekker og rett og slett bare være sammen.

 

Juleklem fra