Da var jeg på nattevakt igjen og i sekken denne gangen ligger blandt annet boken til den danske landskapsarkitekten Jane Schul; “Hvilken plante hvor”
I disse hageplanleggingstider er dette en svært nyttig bok. Som sagt tidligere har jeg prøvet og feilet i flere år i hagen. Angrepene i hagen gikk etter innfallsmetoden og hva jeg syntes var fint i gartneriet der og da. (Jeg må innrømme at jeg fortsatt jobber med dette… men Rom ble ikke bygget på en dag ikke sant??? ) Jeg satte plantene der jeg ville ha dem uten å tenke nevneverdig på hvordan den planten ville ha det. Sur eller ikke sur jord var vel så langt jeg reflekterte…
Etterhvert har jeg skjønt at skal man lykkes med vakre bedd i hagen må man spille på lag med plantene. Det nytter ikke sette en plante som vil ha et solrikt voksested i skyggen, ei heller en plante som vil ha det tørt på ett vått voksested. Skal man lykkes handler det om å gi planten de forholdene den har i sitt opprinnelig voksested. (Betyr det at jeg ikke kan ha den Magnoliaen som roper på meg i butikken ved trammen bak??? Ikke om jeg gir den snorkel heller???)
Planten har egenskaper som gjør at den vil trives i nettopp solen, skygge, i våt eller tørr jord. Feks har Lavendel, som trives i solen, grålige blader som gjør at solen reflekteres, og bladene beskyttes. Bladene er i tillegg smale og små, noe som begrenser vanndampingen, dermed liker den å stå i sandholdig, drenert jord, mulig også pga bladenes lille fordampingsflate. Man kan forsøke å lage miljøer, eller mikroklimaer i hagen som ligner plantens “naturlige hjemsted”, om man ikke har de forholdene planten ønsker. Dette krever dog litt jobb. Man må sette seg inn i hvilke forhold planten ønsker, og så må man endre forholdene slik at man oppnår noe tilnærmet det opprinnelige voksestedet. (Jeg bør altså fylle igjen denne kulpen slik at vannet ikke hoper seg opp, men renner unna…)
Enklere er det å undersøke hva slags forhold man faktisk har i hagen, og finne planter som trives i de eksisterende forhold fremfor å måtte skape seg nye. Hvor kommer solen i beddet, og når går den bort. Hva slags jorsdsmonn er det osv. (Betyr det at det er enklest å gi opp å ha en Magnolia akkurat der???)
Boken til Jane Schul synes jeg er veldig god hjelp til å finne rett plante til rett sted. Boken er delt inn i kapitler som dyrkningsvilkår, egenskaper, årstidene, farver og former og spesiell bruk, og forteller om hvilke planter som passer til de ulike jord- og klimaforhold. Hun forteller også om hvilke planter som oppfyller spesielle ønsker når det gjelder duft, farger på blomster og blader, blomstringstid og vekstform. I tillegg er det et kapittel med planteskjemaer. Så denne boken dekker hageselskapets sortsliste fullt ut og mer til.
Man slår opp plantenavnet bak, og så finner man sidehenvisninger til kapitler i boken. Feks finner jeg sidetallene 146, 169 og 190 på Akelejefrøstjerne. Slår jeg opp på de sidene finner jeg ut at akelejefrøstjerne er en del av gruppen med hvite og cremefargede blomster, så slår jeg opp på s 169, og finner at den også hører til gruppen med violette blomster, og på s 190 finner jeg at den hører til under gruppen med grålige og blålige blader. Det at boken tar for seg også farger på blomst og blad, gjør at boken er nyttig også om man ønsker å komponere et bedd utfra fargesammensetninger. F.eks om man ønsker å skape en hvit hage/bedd, eller en duftende hage/bedd. (Magnolia “susan” står under kalde røde blomster, ser lilla ut i butikken synes jeg…)
Titter jeg på Akeleje finner jeg info om den på side 12, 22, 44, 56, 76 , 78, 86, 94, 98 osv På side 12 står det at den hører inn under gruppen planter som kan trives i leirjord, side 22 står det at den hører inn under planter som trives i kalkholdig jord (altså ikke sur jord), side 44 står det at den hører inn i gruppen planter som tåler skygge, side 56 sier at planten kan høre inn under gruppen med duftende blomster og blader. På side 76 står et at den hører innunder planter som er noenlunde sneglesikre. På side 78 står den under planter som er noenlunde hare-og dyresikre. På side 86 står den nevnt som en plante som tåler godt å stå sammenmed skvalderkål. På sie 89 står den som en plante som kan trives på den fuktige engen. På side 94 står den under kategorien; giftige planter. På side 98 står den oppført som en lav-allergen plante . På side 118 finner jeg at den er en tidligblomstrende plante, sidehenvisningene s 150 og til 178 forteller om farger den finnes i, side 210 forteller at den hører inn under gruppen som er gode til å putte i vaser og til sutt på side 226 står den under gruppen som kan fungere godt som bunndekker.
Magnolia står under planter for leirjord, surjord, tørr jord… (det burde jo være dødstøtet for mine planer…), har duftende blomster/blad, er en nektarplante til insekter, noenlunde hare/dyresikker, lavallergen plante, blomstrer om foråret, har høstfarver, finnes i en rekke farver, har bær, har store blad, gode til avskjæring, driving.
Under hvert sidetall står det oppført flere planter med samme egenskaper. Fint om man skal lage sammensetninger. Ved hjelp av denne boken finner man lett ut ganske meget om en plante man vurderer å skaffe seg. Boken inneholder også fine bilder av planter, som gjør at den er hyggelig å bruke.
Jeg bruker også hageselskapets sortsliste, men synes “Hvilken plante hvor” er et meget godt supplement, evt også en erstatter da den gir mye informasjon om plantene. Sortslisten blir litt traust og kjedelig synes jeg, men absolutt uunværlig den også.
Konkusjonen ang Magnoliaen blir altså å endre forholdene i hagen. Med så mange gode egenskaper kan jeg ikke la være, og har jeg fått i hodet at den passer der så skal den stå der… Så nå må det graves… Så håper jeg den kun sturer (de har lett for det) i èn sesong før den belønner mitt, evt min samboers strev… med mange blomster) Så jeg gir ikke opp helt, selv om en plante ikke kan trives der jeg ønsker å ha den. Istedet for å prøve å sette planten der til tross, og så observere forfallet, prøver jeg å gjøre noe med forholdene, og det er da noe?:) Så litt har jeg lært, he, he:)
Boken kan bestilles HER og HER og HER og sikkert flere steder:)
Boken anbefales
Ps: Boken er kommet i ny utgave i år, så forsiden ser annerledes ut enn det bildet jeg har lagt inn her.
Blomstene er fra min bukett med Ranunkler som ble innkjøpt før påske. Jeg synes de er så vakre, ligner nesten papirblomster. (burde vel hatt bilder av Magnoliaen… men det hadde jeg ikke:)
9 kommentarer:
Kære Linda,
Ja, Janes bog er uundværlig. Du har på min blog spurgt om du kan låne valmuebilleder. Ja, til hver en tid.
Bh Claus
Da er den boken bestilt! Takk for tipset! Ha en god nattevakt!!!
Claus: Tusen takk:)
Blomsterguri: Du kommer nok til å sette stor pris på boken:)
Ha en fin lørdag. Klem
Min 'Hvilken plante hvor' er fra 2004 og er sværtflittig brukt. Jeg tror jeg kan si ganske sikkert at det er den boken jeg har hatt mest bruk for. Den har ikke vært å få tak i på et par år, så at den nå har kommet ut i nytt opplag er flott. Fin bokomtale!
Hej Linda och tack för ditt besök hos mig. Jag svarade på din fråga om Claus Dalbys bok Den levende have i min blogg men vet inte om ni i Norge kommer tillbaks för att se svaret.
Svaret är, att jag hittade boken på flera ställen när jag googlade på titel och författare. Jag valde att handla från Arnold Busck, eftersom det är en bokhandel i Köpenhamn, som jag handlat i och känner till. Lycka till! Och välkommen tillbaka till min blogg.
Fortsatt trevlig påsk
Klem
Eva
Bra boktips tas emot med största tacknämlighet! Lägges direkt till önskelistan. Den akelejfröstjärnan du nämner förälskade jag mig i förra sommaren, hoppas den kommer tillbaka iår.
God forstättning på påsken :)
Flott bokomtale, og veldig nyttig å se det fra ditt perspektiv. Jeg er også veldig glad i denne boken, et genialt oppslagsverk rett og slett.
66Ghz Dual Core processor, 16GB of storage and a 12. If you are using a DSL modem, are tethering through a cell phone,
or are still on dial-up, you probably have a static IP address,
and will actually have to enter in information to this
device to get connected to the Internet. Many years in the past the user had to write their programming
code manually, using some cryptic codes.
my webpage: samsung chromebook
It's a very interesting concept where you have to balance objects perfectly on the field which are provided to you. The Olympus E-3 contains a two and a half inch LCD screen, which is just a little bit smaller than its competitors, however, this didn't bother
me. This comes in specially handy when driving a car and
you have a i - Pod Touch stand with you so you can easily slip your phone into that and not worry about it getting damaged in
any manner.
My web blog: canon eos 5d mark iii
Legg inn en kommentar