Må HA genet er I ferd med å våkne

Med meg på fjellet er Claus`s nye bok ‘Mitt Haveliv’. Boken er virkelig en av de som man leser fra perm til perm, nyter fantastiske bilder og tekst.
Det som er så flott er også at han gir masse tips I boken, så man sitter igjen med ny kunnskap etter å ha lest den. Etter jeg ble kjent med bøkene til Claus, så er jeg blitt skikkelig kresen på bøker. Jeg vil sitte igjen med noe etter å ha lest en bok, og det gjør man virkelig etter å ha lest denne.

 

Akkurat nå har jeg lest om roser, og jeg får jo da selvfølgelig veldig lyst på flere roser I hagen… Så jeg har forsøkt å bestille katalogen til David austin rosene, et besøk på hjemmesiden dems gjorde jo ikke MÅ HA genet svakere… og etter å nettopp lest I boken til claus er dømmekraften svak, så jeg må vente litt, akkurat så lenge at katalogen rekker å komme… Men igjen et mulig lite problem… det ser ikke ut til at de sender utenfor EU… men jeg håper de likevel sender katalogen, og så bor jeg jo ikke langt fra Sverige, heldigvis.

Nydelige rosebilder hos maleviks rosenträdgård I dag også, trykk på linken og bli med på saturday show off

Og Claus er ikke den som sitter på stumpen, på bloggen skjer det masse hver dag, og nå er han I gang med ny bok. Bare å glede seg. Boken kommer I April og handler om peoner, sukk. Da MÅ jeg vel brått HA flere peoner og da… MÅ HA større tomt, hi, hi. En smakebit fra boken finner du I bloggen hans I dag.

Apropos roser… Jeg glemmer ikke rundkjøringen utenfor Legoland I sommer… fyllt av nydelige rosa roser. De kunne ligne litt på ‘Vejlerosen’ en rose som er skapt I forbindelse med et jubileum I byen Vejle. Noen som vet navnet på denne rosen?

Ha en god lørdag

Klem fra

Drivhusrapport

Lykken var stor da jeg kom ut I drivhuset for å vanne I går. I sommer hadde jeg tatt stiklinger av ulike klematis (det kan du lese om I dette innlegget) og satt I små potter. Jeg satt dem I drivhuset på høsten, da jeg tenkte de var så små og sarte og kanskje hadde godt av en mild vinter… For å gi dem litt hjelp I starten… De har imidleritd sett ganske så døde ut, men jeg tenkte at det gjør jo klematis når de visner hen om høsten, så jeg ville ikke gi dem opp…

Og jammen, 6 av dem kommer  nå med små spirer, stor lykke

Og I lykkerus forteller jeg min samboer at denne gleden er verdt en noe høyere strømregning. Kanskje min glede kunne smelte hans irritasjon om noen ekstra kroner i strømregning… Jeg vet ikke helt om jeg lykkes, så sjansen er nok der for at jeg fortsatt kommer til å høre om hvorfor vi har så stor strømregning I en stund fremover…. Men jeg lar meg ikke rokke, dette er min glede og store hobby. Mange andre bruker masse penger på mye annet, (det kan vel hende han mener jeg gjør litt av det og)…så her gir jeg meg ikke! Dette gir meg så mye glede I hverdagen gjennom hele året at det er verdt det, og det er ikke snakk om de helt store summer tross alt. Heller ikke er alle vintre så kalde som disse to siste har vært, så litt uflaks for meg der…

Men litt kan jeg jo gjøre; Vifteovnen er kjøpt på Claes Olson, den kostet ikke mye. I en kommentar tipset Maria, med bloggen Strandhuset,  meg om at de hadde temperaturvakt på samme sted (http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=248140). Og det er jo særlig aktuelt I tiden fremover nå, for nå varmer faktisk solen på dagene. I går var temperaturen 20 røde flotte grader I drivhuset. Men likevel går vifteovnen fortsatt på fullt… Helt unødvendig og selvfølgelig bortkastet. Så en temperaturvakt som jeg skal stille inn slik at ovnen kun starter når temperaturen er under 5 grader er innkjøpt. Siden vi skulle på fjellet denne helgen har jeg ikke prøvd den enda, tok ikke sjansen I tilfelle den ikke virker som planlagt. Så når jeg kommer hjem på søndag skal jeg lade den opp, og på mandag skal den settes I kontakten, og nøye overvåkes. Slik kan jeg jo spare strøm der ute iallefall på dagtid foreløpig. Men det er jo ikke bra for plantene med denne store temperatursvingningene, så på milde dager må jeg lufte litt på dagene. Lufteluken åpner seg selv, men det kan bli behov for å åpner døren innimellom også. Men foreløpig ser det ut være kaldt en stund til, og det er helt greit. For det tar enda noen uker før solen tørker opp ute og før det får vi bare slaps og søle, så takke meg til hvit og ren snø.

Bildene ble litt dårlige og utydelige men tatt av gleden så mistet jeg igjen hodet og knipset bare i vei…

I venten på en forhåpentligvis flott uke I drivhuset fra mandag, nyter vi en helg på fjellet. Deilig! Men tankene mine er til tider veldig mye I drivhuset…

Men ungene koser seg med skigåing, og snøhulebygging. I morgen er det slalombakken som skal inntas.

 

 

Jevnt og trutt, og noen foredrag fra oss voksne om at skal man få morsomme nedover bakker, så MÅ man nødvendigvis gå litt oppover også

Nedslagene I hoppbakken øves flittig på

 

 

Jeg ønsker dere en fortsatt god fredagskveld

Klem fra

Litt om foto

Jeg har tidligere sagt at jeg er veldig glad I å ta bilder. Jeg har lenge tenkt på å ta et fotokurs osv. Jeg var på et par timers kurs I fjor våres, og lærte litt der… Men problemet mitt er at jeg blir så ivrig når jeg skal ta bilder, at jeg glemmer helt å sjekke innstillinger osv… Dermed blir det ikke alltid slik jeg ønsker. Men nå skal jeg melde meg inn I en fotoklubb, og håper å lære masse. Gleder meg vilt til det. Tror det kan være lurt å få litt jevn tilbakemelding av bildene, og så lærer man mye av andre også. Photoshop er jeg helt grønn på… så det hadde vært moro å lære litt mer der også… Anne på moseplassen har hatt Frøken frost konkurranse og nå er finalistene klare. Flere flotte kandidater, og det er ingen tvil om at frosten er vakker. Dette har inspirert meg til en runde ut med kamera, og jeg ville teste ut den berømte blåtimen, hvor lyset skal være på sitt beste. Claus har flere ganger I sin blogg nevnt hvordan lyset er best på morgenen eller når de siste solstrålene går ned om ettermiddagen/kvelden.

Blåtimen er når lyset går fra dagslys til natt (sort) er himmelen ganske blå. Dette skjer ca. en time om morgenen og kvelden, og kalles "blåtimen". Timen gir spennende bilder - særlig i kombinasjon med sjø, snø/frost eller spennende belysning. Finn tiden for "blåtimen" der du bor akkurat i dag: www.bluehoursite.com og løp ut og benytt lyset.

 

Nib har også gjort en samling av innlegg om omhandler fotobruk. Det er stort sett bilder om interiør, men infoen er høyst relevant for oss hagefolk også. På en nattevakt har jeg skrevet ut denne samlingen av innlegg og tatt med på fjellet denne helgen.

Ellers I hagen er det ikke mye som skjer, så jeg benytter tiden fortsatt til å planlegge litt inne. Akkurat nå er det rommet til minstemann som pusses opp. Samboer er nevenyttig og jobber jevnt og trutt. Han mener han er flink til å tenke på flere ting på en gang… men ikke vet jeg, han er I hvertfall I sin egen boble nå, og kommer nok ikke ut før rommet er klart. Vegger og gulv og tak er helt revet opp, en vegg mot et kott er slått ut, så mye er gjort, men mye gjenstår…

En tur I drivhuset (frostvakt er innkjøpt) ga meg noen hyggelige gleder. Nå er det ikke lenge igjen… Gleeeeder meg!!! Og da blir nok aktiviteten mer jevn her inne også

Klem fra

Min Frøken islilje

Min deltager til Annes Frøken konkurranse må bli denne isavstøpningen av bladene til en av mine vannliljer; Frøken Islilje.

Det er ikke lenge siden jeg viste dere disse bildene, men her er de altså igjen.

Vannliljene mine er jeg veldig glade i. De gleder meg hele sommeren. Ikke fordi den blomstrer hele sommeren (men de har lang blomstringstid), men fordi den liksom gjør noe med hagen uansett I hvilken fase planten er i. Bare vannspeilet bøtten er vakkert.

De danner vakre knupper som speiler seg I vannet, og plutselig en dag er knuppen åpnet seg. De er helskjønne. Hver kveld lukker den seg sakte, for så å åpenbare den vakre blomsten igjen neste dag.

Men I år har jeg har de gitt meg litt ekstra glede (og litt bekymring…)I høst også. For frosten kom som sagt raskere enn ventet og kapslet inn vannliljebladene I isen.

Men nå står de trygt I bøtten I drivhuset, og små spirer viser at det står til liv.

Så da er det bare å glede seg til neste sommer

Imens nyter jeg et eventyrlig vær, hvitt, hvitt og atter hvitt.

Klem fra

En flott kar

Med hjelp fra snille, dyktige Anne fra Moseplassen har jeg fått på plass en ny teller. Ikke at det er så viktig med hvor mange som er innom siden min, men det er jo litt artigere å skrive om man vet at noen er innom iallefall… Telleren sist hadde et høyere tall enn det denne her viser nå, men pytt, pytt, det spiller ingen trille. Nok en gang igjen Anne; “Tusen takk for hjelpen” Hadde det ikke vært for deg og din flotte samling av bloggtips, ja da vet jeg ikke om jeg hadde fått til dette her…

Imens jeg leter I bildearkivet etter min Frøken Frost (nok en gang ny konkurranse fra Anne på moseplassen), har jeg lyst til å vise dere denne karen her… Vet ikke hvorfor jeg har gjort den til en ‘han’… men føler liksom at dette er en hannplante… rart… Kanskje fordi han liksom er litt skjeggete? Også er han litt tøff kanskje…? Iallefall når han står blant de hvite mer sarte orkideene… “Broren”, en litt lysere kar, har et sortsnavn alla ‘King Arthur’ eller noe sånt, så det kan ha noe med det å gjøre… Da har han jo flotte gener da, om broren er konge... Ikke rart han reiser seg høyt og stolt, til glede for meg.

Jeg er så heldig (jeg, ikke lommeboken) og har verdens beste blomsterbutikk I nærheten. Butikken kreativt blomsterverksted på Gressvik. De som jobber der er oppriktig interessert I blomstene og deres historie og egenskaper. Jeg kan bli der og høre I evigheter, om alle deres egenskaper og historier. Jeg burde tatt med pann og papir, hi, hi. Og ikke minst er jo det jo moro å vite litt mer om husets nye beboere også.

 

Jeg synes han er en skikkelig flott kar iallefall. Slektsnavnet er Paphiopedilum en slags tropisk orkide. Sortsnavnet på denne karen er ukjent for meg. På engelsk blir den puttet innunder gruppen ‘the lady slipper orchids’

‘Fruesko’, eller også ‘venus’ her blir den kalt av noen her hjemme. Men søk på disse får frem andre planter. Søk på ‘venus’ får f.eks frem en kjøttetende plante. En video på youtube viser en plante (‘venus’) som spiser en stakkars bie…

 

 

Denne karen her prøver å etterligne egenskapende til en kjøttetende plante, men er langt snillere. Og den gjør det ikke for å være slem, men for å bli befruktet.
Den lokker fluer ned I “sekken” sin med litt lokkemat/saft, og så MÅ fluen klatre opp bak den hvite utstikkeren øverst for å komme seg ut, og på vei gjennom der bestøves planten av fluen som sniker seg ut gjennom den trange passasjen. En luring, ikke sant?

Fascinerende hvordan planter kan innrette seg.

 

Han er flott fra alle kanter denne karen.

 

Selv når han snur ryggen til…

 

Ja, hva kan jeg si annet enn; “Jeg er forelsket”

 

Så han skal få det stellet han krever. Lyst, ikke direkte sol, holdes jevnt fuktig. Og etter blomstring settes han til hvile litt kjøligere 12-14 grader og litt mindre vann, for å fremme ny blomstring. Når han tas inn I varmere rom og vannes mer, vil han kvittere med nye blomster… Håper jeg iallefall…

For dette ble jeg også fortalt; At for å få gjenblomstring må man tukte planten litt. For blir den for bortskjemt, nei da har den det så godt at den ikke gidder å bry seg om å blomstre og sette frø (akkurat som den tenker at “slik kan jeg leve for alltid” liksom…). Men når den nesten har holdt på å dø, og så plutselig for litt stell igjen, ja da bruker den sine nye krefter på å sette nye blomster for å igjen prøve å sikre arten. For gjennom blomsten blir planten bestøvet, og danner frø for neste generasjon skjønnheter eller noe sånt… I det frie liv iallefall.

Det beste eksemplet som jeg vet om på dette er jo egentlig georginene, dahlia og erteblomsten lathyrus. Det eneste planten vil egentlig er jo å sikre neste generasjon ved å danne frø. Plukker man blomstene vil planten stadig lage nye blomster for å danne frø… og vi kan plukke enda flere blomster og lage vakre buketter… og planten jobber igjen desperat og lager nye knupper som den vil skal lage frøm en som vil kommer til å plukke, og slik kan vi “krangle”… Helt til kulden sier stopp. Og til neste vår/sommer er det på’n igjen. Og gjett om jeg gleder meg til den krangelen.

Da skal jeg lete mer etter frøken ‘Frost’

Ha en god kveld

Klem fra