Dere som har fulgt med husker sikkert klematisstiklingene mine, dere som ikke har lest om det ,
kan ta en titt her.
Dette er klematisbabyenes andre år, så babyer er de vel ikke lengre…heller småbarn. Jeg ville likevel skjerme dem mot herr frost I drivhuset denne vinteren også før jeg plantet dem ut. Jeg kunne jo ikke ane at vinteren skulle bli så grønn og mild, og at herr frost kun kom på korte visitter I år. For da hadde de nok klart seg godt ute I hagen. Åtte stiklinger strutter av liv I drivhuset, og en av dem har bestemt seg for å blomstre. Først så kom det knupper på bar kvist… og jeg tenkte og tenkte, hvem kan det være?
Jeg lurte litt på om det var en montana-sort (jeg simpelthen elsker montana sortene…sukk mitt hjerte sier jeg) som jeg har stikling av (som ble knepet av en enorm blomstrende montana I danmark I fjor sommer, så denne er bare ett halvt år). Nå fikk jeg lyst til å bable I vei om min kjærlighet og lidenskap for montana sortene, og hvordan jeg nesten kjørte av veien flere ganger i Danmark når synet av en slik åpenbarte seg, men det skal jeg ikke…” Linda, Hold deg til saken!” (noe jeg er veldig dårlig til… jeg avbryter alle andre inkludert meg selv hele tiden…ikke bra…)
Ok, tilbake til “saken”; Jeg kunne liksom ikke få det til å passe at min aller høyest elskede montana (nå kan det høres ut som jeg er fæl blomstermor som forskjellsbehandler sine små blomsterbarn, men alle får sitt stell, det er sikkert. Men de krever ikke likt, så de får tilpasset individuelt stell. Men jeg skal ikke nekte for at noen av dem gjør mer med meg enn andre… huff…sånn tilbake til saken igjen…) skulle blomstre på bar kvist… Og det gjør den jo heller ikke, så dermed måtte jeg fortsatt lure. For merkepinnene, de forsvant I sommer en gang…
Men nå har den avslørt overraskelsen og velkommen sier jeg til en klematis alpina, sortsnavnet er ukjent. Stiklingen er tatt fra en plante på en parkeringsplass I Sarpsborg, så kanskje jeg bare kaller den
Clematis alpina ‘sarpsborg’. Den har garantert noen familievenner som heter noe annet. Jeg har dypdykket i min store klematisbibel; “An illustrated Encyclopedia og Clematis” skrevet av M. Toomey og E. Leeds. Jeg kan ikke finne blomsten der heller. (
gode bøker om klematis finner du her)
Mammaplanten er plantet av kommunens parkvesen (eller noe sånt) og da er den sikkert lettstelt og hardfør. Kjent eller ukjent, velkommen er den så absolutt.
Mens mammaen fortsatt står frossen på parkeringsplassen I nabobyen, står denne lille babyen og blomstrer I mitt drivhus. Til sammen åtte ulike klematis babyer har jeg der ute, alle sammen plukket litt her og der.
Nå skal min Cl. alpina ‘sarpsborg’ få blomstre I ro og fred, så skal jeg gi den en større potte, ny jord og gjødsel. Nå har den iallefall en god til på seg til avmodne skikkelig før vinteren. Plassen har jeg funnet. Alpina sortene tåler godt skygge, og derfor skal den plasseres på hushjørnet til høyre på bildet, ved min blå inngangsdør. Der får den kun kveldsol, hvis den ikke lar noen greiner smyge seg litt rundt hjørnet den andre veien, og stjeler litt sollys på den måten. Det kan jo hende, og det nekter jeg den selvsagt ikke.
I klatrestativet på veggen til venstre I bilder, klatrer et familimedlem. Han er ganske så liten, for han surmuler fortsatt etter en stor feilbehandling… Han fikk en kraftig omgang med saksen, og det skal jo alpina sortene slett ikke ha, med mindre de er meget store og gamle og trenger å stusses litt. (
alpina sorten tilhører beskjæringsgruppe 1, det kan du lese mer om her)
I fjor kom han seg litt, så jeg håper han kommer seg enda mer I år. Jeg smisker med gjødsel og vann, og gjemmer saksen hver gang jeg går forbi. Vil jo ikke minne ham om det traumatiske som skjedde for tre-fire år siden...
En liten digresjon igjen: tror dere jeg gleder meg til min rhododendron dekker trappegelenderet eller? Gjett om. Trappen var det første vi skulle pusse opp for 14 år siden, og vi sier neste år, neste år… Så jeg tror jammen min rhododendron rekker å dekke gelenderet før vi rekker å bytte det (jeg har plantet en som vokser litt fort, dvs fort og fort, for rhododendron vokser saaaaakte…)
Nå har det blitt et par dager siden jeg var her inne, og det er helt herlig å se hvor mye som skjer I hagebloggeverden rundt. Herlig at så mange andre også tenker hage på denne tiden. Men egentlig er det kanskje ikke så rart, for det er jo snart høytid for frøsådd nå. Gleder meg til å ta en rundt rundt og besøke dere.
Ha en flott lørdagskveld
Klem fra
.JPG)
