Over til noe mer hyggelig…

 

 

Huff, virkelig på tide å skrive om noe hyggeligere enn det triste som har foregått I drivhuset. Men må først bare få si at plantene ser faktisk ut til å være på bedringens vei. Små skudd titter frem både her og der. Så litt jevnere temperatur og fuktighet har gjort susen. Men fortsatt gjenstår det å se for en del av dem…iallefall for de på palliativ avdeling.

 

En sjekk på yr etter nattevakt lovet fint vær på formiddagen og dårlig I ettermiddag. Dermed var avgjørelsen lett. På med dressen, og ut I skogen etter frokost, sengen fikk vente til dårligere vær.

Det er helt nyyydelig å gå I skogen, herlig og stille. Jeg benyttet meg av muligheten og plukket med meg einerkvister til bord- og dørkranser.

 

 

De små bærene er supersøte, og gjør seg godt på kransene. Og passer godt til sinkbaljer, og den blå døren og benken.

 

 

Jeg laget også moseballer og pyntet på trappen. Det ble veldig mye hyggeligere ved inngangspartiet med en gang.

 

 

Også sinkbaljen med juleroser står flott

 

 

Jeg må virkelig si at jeg nyter den milde vinteren. Litt sludd, hagl og snø (som allerede er borte) kom mens jeg sov senere på dagen, men det er fortsatt mildt og godt. Og det kjennes helt greit.

 

 

Jeg takker for at du stakk innom, og det er alltid hyggelig om du legger igjen noen ord.

Nå skal jeg lage flere kranser… kanskje prøve å selge noen??? Jeg har blitt helt bitt av bassilen, og trenger jo ærlig talt ikke så mange selv…

 

Klem fra

 

 

Drivhus rapport

 

Dette bildet er fra I går ettermiddag, I dag skal jeg vise dere hvordan det er innefor…

Drivhus eller sykestue er vel spørsmålet?

Det er slettes ingen flotte blader eller blomstring der inne nå, I fjor blomstret det non stop der inne… Men I år har vi fyrt mindre, og som sagt I går, det har vært kaldere, og mer fukt. Noe som viste seg på bladene til plantene. Så alle har fått en grundig klipp, og nå venter jeg på at de skal komme seg igjen. Plantene står nå til rehabilitering på ulike stadier. Jeg må også ut å kjøpe tabletter til å putte I jorden mot lus… for er det noen som er på plass, så er det lusa…

 

 

Det hele ser rett og slett litt trist ut nå… Men jeg håper de kommer seg.

Det står 20 STORE pelargonier, og ca 20 litt mindre, og samme antall inne I hjørnet som utgjør intensiven på sykestua:

 

 

Og de vet jeg ikke hvordan det går med, noen er nærmest på palliativ avdeling… Og årsaken til dette er rett og slett for mye vann, kombinert med lave temperaturer… så de rett og slett råtner… Så akuttbehandlingen her blir litt høyere temperaturer, og IKKE vann. Jeg krysser fingrene ekstra for disse her, for her står det småplanter (laget av stiklinger) av sorter som ‘Toronto’ (lukter cola-godteri), ‘swedish angel’ og ‘apple blossom’ som jeg synes er bedårende.

 

Klematis stiklingene mine fra I fjor sommer har vokst seg store, og er som småplanter å regne nå (2 siste av småbildene over). Men jeg venter en vinter til med å plante dem ut, for da er rotsystemet godt nok vil jeg tro. Med denne vinteren her kunne det sikkert gått bra, men hvem ante at vi skulle få det så mildt… men nå rekker jeg å finne ut hvor jeg skal ha dem også. To agapanthus står også der inne og venter på bedre tider. De har fine frøstender, og til og med noen frø som ligger igjen der.. Kanskje jeg skal prøve å så dem? På det siste av de tre bildene under er det faktisk min klematis ute som nok en gang har kommet med knupper som åpner seg. Han nekter virkelig å kaste inn håndkleet denne sesongen.

 

 

De som fortsatt venter ute er oliventrærne, mine to oppstammede pittosporum (står I potter utenfor drivhuset på det øverste bildet), og min kameliadame. Alle har I grunn inntatt vannrett stilling I hagen I dag, med god hjelp fra Berit. Men det er bedre å la dem ligge enn at de velter igjen, så de får ligge til Berit er ferdig.

 

Jeg ønsker dere en flott 1ste advendtkveld.

 

Klem fra

 

 

Da var det endelig gjort…

 

Da var endelig drivhuset isolert.

Noen ganger blir jeg fasinert over hvor mye energi en liten ting stjeler, om man ikke får den utført. Selv ting som slett ikke egentlig stjeler noe tid å utføre…

Men man bruker vel sikkert mye energi på å tenke og tenke… Så nå er skuldrene lettere, og nattesøvnen sikret, for jeg har tenkt og tenkt på… Temperaturer!

 

Jeg har vært mer enn normalt opptatt av været og temperaturen… Rett og slett av den enkle grunn at drivhuset enda ikke var isolert, og jeg har maaange planter dere inne. Samboer hadde ikke lyst på en reprise av strømregningen som kom I fjor, og hadde egentlig håpet jeg hadde tatt til vettet. Men nei da, følelsen av å ta frem gamle pelargonier hver vår, større og flottere… og se samlingen vokse og vokse… ja den lar seg ikke beskrive, så jeg har slett ikke tatt til vettet.

 

Nå har jo vinteren I år vært mye varmere enn I fjor, og det har kun vært noen få netter hvor jeg har måttet fyre litt. Men litt I det kaldeste laget har det nok likevel vært, for litt pjuskete var beboerne der inne. Jeg har også slitt med kondens, og det er dårlig kombinasjon. Rått, kaldt og fuktig… Det er som å invitere soppen inn på fest. Samboer skjønte at det kunne hende det ble mindre fyring om han isolerte (eller at han innså at han ikke slapp unna fyring uansett…). Etter en del forklaring, om fuktighet, sopp osv osv… Så I dag hjalp han til. Jeg kunne jo gjort det selv…men er litt bortskjemt, og han er mye flinkere, så resultatet blir mye bedre om han hjelper meg…

 

 

Med pølsegrilling på bål, I tillegg til slåsskamp med bobleplast, ble det en rett så hyggelig stund I hagen.

Selv om jeg hørte mumling om noe som lignet på “…galskap” inniblandt knitringen av bobleplasten.

…Han har vel rett i det, men det er Hagegalskap, og det er rett og slett uhelbredelig…

 

 

Det var blitt mørkt når vi var ferdige. Men nå har alle pelargoniene fått stell, litt vann og klipp. Nå håper jeg de trives godt I drivhuset gjennom vinteren.

Rapport innenfra drivhuset kommer I morgen. Det ble rett og slett for mørkt for å ta bilder…

Akkurat nå er jeg fascinert av hva bobleplast gjør med nattesøvnen. Jeg gleder meg til å sove godt, uten å ha mareritt om temperaturer som kryper nedover, og nedover…

 

Jeg ønsker dere en god lørdagskveld

 

Klem fra

 

Husk fuglene

Slik så fuglebrettet vårt ut i fjor... Katten hadde tatt så mange fugleliv at jeg rett og slett ikke kunne lokke disse små søte inn i hagen vår... men nå har katten fått bjelle på (en som tipset meg her på bloggen i fjor. Hurra for snille hjelpsomme hagebloggere) , og vi prøver å mate de små igjen. Det er så hyggelig med fugleliv i hagen om vinteren. Enn så lenge er det mildt her, og fuglene finner fortsatt mat i naturen, men det er hyggelig å hjelpe dem litt.

Flere skriver mye flott om fuglemat blandt annet Anne med bloggen Moseplassen. Her finner du masse tips og inspirasjon om mating av fugler. Hanne med bloggen Hannes hage har også gjort en god jobb, og samlet inspirasjon og tips.

Katten og Jeg ønsker dere alle en flott helg.
Nå skal jeg isolere drivhuset. I fjor hadde jeg fyrt inne i det helt siden førsten av oktober.... Takk for den milde vinteren... Rapport fra drivhuset kommer.

Klem fra

Boligdrøm

En dag for en stund siden skal jeg ut på min daglige kjøretur og levere datteren min og et par jenter til på turn-trening. Det er tre jenter som skal turne, og lillebror satt på, og ei venninne av datteren min. Den tredje turnjenta skulle hentes underveis. Vi er sent ute og kaoset er komplett. Ungene setter seg inn i bilen, og finner fort ut, ved en rask hodetelling, at vi blir for mange i bilen... Jeg lover at jeg har kontroll og at ett barn skal ut av bilen før et nytt kommer inn, så jeg har full kontroll. Faktisk!

Midt i hodetellingen ringer telefonen:

"Hei det er fra bladet Boligdrøm"

"Hei" svarer jeg,

imens jeg lesser inn bagger inn i bilen. En liten svart Polo, som blir ganske full. Jeg hadde akkurat fått avverget at lillebror skulle ha med seg sykkelen også...

"Kjenner du til bladet vårt" spør en hyggelig dame.

Og det kan jeg jo svare ja til, for jeg kjøper jo bladet hver mnd. Så tenker jeg videre mens jeg hører diskusjonen i baksetet, og samtidig forsøker å høre hva damen sier, at jeg kan jo like greit si ja til et abonnement, for jeg kjøper jo bladet uansett. Man sparer jo mye ved å abonnere...

"Så fint sier hun , det gjør det litt enklere..."

Og så spør damen, om jeg vil skrive litt i bladet dems...

Den kom uventet og jeg ble vel helt stum... Jeg skulle få lov til å tenke på det sa hun, og hun kunne sende meg info på mail. Hun hørte vel kaoset i bilen vil jeg tro...

Så jeg leverer en unge et sted, henter en annen et annet sted, og med nok en gang full bil kjører vi videre på turn trening. Ny hodetelling, alle er med. Jeg tenker og tenker, og finner ut at jeg kan jo ikke si nei... Om dette skulle bli året hvor "Linda gjør ting hun ikke kan", så får det vel bli det da. Så derfor kan dere lese om meg i det siste nummeret av Boligdrøm.

Trykk på bildet så kommer du til bloggen dems.

Hva er din boligdrøm?

Treet på bildet øverst og nederst er visst mange fjærkleddes boligdrøm.

Jeg synes slike bebodde trær skaper flotte vintersiluetter.

Men noen trær er tydeligvis mer populære enn andre. Nabotrærne til dette her har ingen boenheter...pussig. Hva legger de til grunn for sine valg mon tro?

Jeg ønsker dere alle en masse masse god dag.

Klem fra

Jeg nyter

…Det synet som spiller seg I hagen når morgenen er dekket av nattefrost.

Husker dere prismene jeg hengte opp I trærne?

For noen dager siden hadde vi litt nattefrost, og når morgensolen stiger, blir det et fantastisk spill I hagen.

Akkurat som jeg håpet på.

 

 

Men vi har ikke hatt mange netter med frost, og kun et par dager hvor frosten har vart hele dagen. Ellers har vi hatt det mildt.

Og etter to lange harde vintre nyter jeg med stor glede blomstring I november, mens jeg manner meg opp til husets store diskusjon;

Fyre eller ikke fyre?

Det er det store spørsmålet…. og vi snakker om drivhuset…

 

 

Prismene bare henger der og stråler I morgensolen, og sier ingenting…

Men bregner, rhododdendron, klematis, asters, en sliten hortensia, oliventrærne, og de slitne rosene roper “Fyre, fyre, fyre” og tenker på sine venner som står I drivhuset og venter på dommen…

 

 

Og jeg roper “Fyre” jeg og, så høyt jeg kan.

 

Jeg ønsker dere en flott søndagskveld, så blogges vi mer I morgen.

 

Klem fra

 

Jeg fatter det ikke…

 

Hvordan er det mulig, og gang etter gang skrive de mest fantastisk inspirerende bøker?

Men at jeg digger Claus og hans hagelidenskap er det vel heller aldri vært noen tvil om blandt de som kjenner meg.

Jeg mottok denne boken for et par dager siden, og bærer den med meg overalt. For visst er dagene hektiske, men jeg det kan jo hende jeg får et ledig minutt innimellom.

Venninnen min måtte smile litt når hun så boken til Claus ligge på toppen I vesken, når heldige meg, ble spandert lunsj på av henne I går. “Det kunne jo hende du var sent ute, eller jeg var tidlig ute” sa jeg. (takk for deilig lunsj, Marit)

Boken er kjempeinspirerende. Den er full av herlige fortellinger om menneskers hager, og deres hageliv, tips, og flotte bilder. Jeg er langt fra ferdig med boken, for denne må jeg bruke tid på, og jeg kommer til å ta den frem igjen og igjen, med stooor glede.

Og det er nettopp det som er så flott med denne boken. Og jeg vet knapt noen som skriver hagebøker på den måte Claus gjør det. Det er ingen tvil om at denne mannen er mer enn normalt opptatt av alt som har med hage å gjøre, samt at han gjerne deler sin kunnskap og hageglede. Det finnes vel ingen hagegale som ikke har fått med seg hans blogg?

Som sagt, I bøken finner du flotte fortellinger om hagene og menneskene I den, kjære tips om plantestell, og vakre bilder.

Den er verdt sin vekt I gull, iallefall om vi snakker om hageglede og inspirasjon.

Boken kan du bestille her 

Den dukker vel opp I forretninger eller nettbutikker her I Norge også, men det hadde jeg ikke tid til å vente på…

 

Og med dette boktipset, ønsker jeg dere alle en masse masse god helg. Det er enda litt helg igjen, kos dere masse.

 

Klem fra