
Innlegget ble laaangt, jeg kan trygt si at det ”ballet” litt på seg underveis… Har jo i grunn alltid problemer med å fatte meg i korthet, men nå ble det ille tror jeg… Bloggiveren tok overhånd. Så du får “manne” deg opp:) Jeg er veldig glad du tar deg tiden da.
jenta bak den flotte bloggen
I toneroseshage har gitt meg en liten
award. Moro, Tusen takk:) Jeg anbefaler et besøk hos henne om dere ikke har vært der.
Den innbærer da at jeg skal fortelle 7 ting om meg selv, og så sende videre til 7 andre. Begge deler er vanskelige... Så har vært i tenkeboksen litt... (jeg burde kanskje hatt en begrensing på tre ting, eller laget innlegget i i to deler…:)
1. Jeg er et ekte B-menneske. Jeg er eneste i familien som liker å sove om morgenen. Så her er det full fart hverenste dag kl. seks, halv syv på morgenen. Grusomt. Jeg leste en Nemi stripe for litt siden som passer meg bra. Første bildet er av Nemi som ligger og sover, tegnet som et skjellett med armene i kors. (altså sover ikke, men er i grunn død), på det neste bildet ringer det noen barn på døren, og Nemi løper ut og åpner og ser ut som DET monsteret. På det tredje bildet når Nemi prøver å innhente seg selv, spør venninnen; “Vet du at ungene i gata tar betalt for åse morgentrynet ditt???” Sånn føler jeg det også, jeg sover ikke om morgenen, men er nærmest død. På andre siden av soveromsdøren vår sitter da to små som ser barne-tv og aner fred og ingen fare, inntil døren farer opp i en fart og jeg står som et monster, med håret til alle kanter (akkurat som Nemi) og krever stillhet i et par timer til…
Denne karen kommer og hilser på flere ganger om dagen nå.
Han er såå søt, ikke så veldig redd heller.
Jeg har sett etter ekorn i hele vinter, for jeg visste vi hadde mange av dem rundt her… Og nå kommer han:)
2. Jeg er glad i årstidene, alle sammen. Like glad i vinteren som sommeren, bare det er ordentlig vinter da… Det jeg liker så godt er endringene, og spenningen de gir.
Som at hver
VÅR er det mange opplevelser i hagen. Det er spennende å se hva som har overlevd vinteren. Jeg opplever både
sorger og gleder. Pluss de overraskelser jeg får når jeg ikke helt husker en plante som dukker opp. Jeg gleder meg over små ting om våren, få varmegrader og litt sol er nok for å kunne smile bredt. Og masse ting og utføre. For nå har jeg jo planlagt hele vinteren.
Om SOMMEREN er det bare å stelle, nyte, se fruktene av vårarbeidet. Jeg synes sommeren til tider kan være litt hektisk. Hele tiden må vi liksom finne på noe, båtturer osv… Det er jo veldig hyggelig det, men jeg pakker opp i bager, og ut av bager hver eneste dag. Til slutt står det sånne halvtomme bager rundt i hele huset. For er det pent vær så drar vi jo på sjøen, og alle er igrunn fornøyd med det altså, så jeg mener ikke å klage, men jeg synes det er en hektisk tid om sommeren. Og så er vi jo slitsomt opptatt av været. Det holder ikke med få varmegrader og litt sol nei. Nå er vi som var fornøyde med så lite, er vi blitt kravstore. Vi skal ha mange varmegrader, vindstille og sol, så da er det vel ikke ofte vi er fornøyde med været i grunn… Men som hagegal setter jeg pris på regnet også jeg da, men jeg må likevel høre på alle andre som klager.
Så etter noen uker med sommer, gleder jeg meg til hverdager, mørke kvelder med stearinsynslys, til å klatre opp i sofaen med godteposen og kose seg med et godt tv-program. For å kunne gjøre det med GOD samvittighet så må det være om HØSTEN. Nok en gang setter vi små krav til været. Vi stråler og er fornøyde om vi får en flott høst. Men forventningene har sunket betraktelig og vi slapper mer av. Og ikke må jeg glemme det å ha på sokker igjen, jeg elsker å ha på sokker. Det er nesten så jeg blåser i alt og har på sokker i sandalene til shorts… Bare jeg blir litt eldre så gjør jeg nok det, gleder meg, he, he:)
Om VINTEREN (om den er ordentlig med snø, for det er vesentlig) koser jeg meg også. Med julen, snø og ski og moro. Det er bare det at det er lenge mellom de gode vinterene her nede… Men vi er så heldige å få låne hytte på fjellet, så allerede nå kan jeg innimellom ta meg i å glede meg til turer på ski til neste vinter. Vinteren er tiden for planlegging og drømmer for hagen neste vår og sommer:) Og sitte ved peisen med gode bøker (ofte hagebøker), og drømme om sommer varme, sol og sjø:)
Så i grunn nyter jeg hver eneste årstid, for de har alle noe å by på. Og planlegging i hagen foregår HELE året.
Dette er også en “nabo”. han bor nede i bukta, og vi mater
han ofte om kveldene. Datteren vår har gitt han navnet
“Cesilie”…, ja, ja:)
Det er et svanepar som bor her nede, og de får unger hvert år.
Alltid spennende å se hvor mange de får. Og desverre også hvor mange som klarer seg…Han svømmer alene rundt nå om dagen, så mor passer nok på redet tenker jeg
3. Jeg er ordentlig hagegal, og ganske sta når det gjelder. Kan være hard på å argumentere frem mine ønsker her i huset. Samboer bekrefter at dette stemmer...
Og jeg må vel innrømme at innimellom, hmmm… ganske ofte så overstiger engasjementet all fornuft. Tålmodigheten er like svak som handlekraften er sterk til tider, og det kan i grunn ende katastrofalt innimellom. Som f.eks at jeg alltid starter for tidlig. Vet ikke om jeg har greid å skjule det på bloggen… men egentlig har jeg vært langt ut i mai i et par måneder allerede… Så skuffelsen var stor da det liksom gikk opp for meg forrige helg at det fortsatt var april…
Nå har jeg inngått en avtale med ei god venninne, om å holde meg i ørene til neste vår… Ho må nok holde hardt.
Hvitveisen lyser opp overalt nå, helt nydelig:)
Jeg skal ta noen røtter og sette i plene i hagen
Jeg så nemlig en hage som hadde fult av dem, og det var sååå nydelig. Da slo MÅ HA-Faktoren inn for fullt.
4. Er uhelbredelig når det gjelder bilkjøring, både når det gjelder fart og mobilbruk...desverre. Når jeg skulle kjøpe meg ny bil i fjor, så lånte jeg en liten Mini et døgn... Moro, men innså at det ikke kunne ende bra for førerkortet. Utrolig at jeg ikke mistet det i løpet av det døgnet... Så en Polo 1,4 er myyye bedre for førerkortets fremtid:) Burde vel strengt talt hatt en sånn elektrisk liten sak som ikke går i mer en 45 km/t. Jeg har mistet førerkortet en gang… Og det ble slitsomt for min kjære snille samboer, så av hensyn til ham får jeg vel håpe det ikke skjer igjen…
“Natt og lyse dag” er også observert. Dette er en nostalgisk liten skapning, som jeg husker godt jeg som barn likte å plukke inn. Tror det var en av de første jeg som barn flyttet inn i mitt eget bedd i hagen
5. Gjør alt som er mulig om det er noe jeg tror jeg kan få til. Tror jeg vil pynte på den og kalle meg positiv. Det meste går, ikke sant? Som da jeg så en plante i en butikk på Majorstuen. Jeg fikk den ikke ut av hodet når jeg kom hjem, og etter et par dager så måtte jeg hive meg i bilen og kjøre til Oslo for å kjøpe. Dette var to stk store blå scabiosa. Jeg parkerte på Oslo S, og tok banen til Majorstuen og handlet, og gikk veien ned igjen. Plantene var store og tunge, så armene ble laaange etterhvert, men smilet like bredt:) Etter noen uker så jeg samme planten her i byen, men de var ikke like store da... Desverre døde de i vinter... Men til sammen tre timers kjøring for et par planter, ja, ja:)
Et bilde fra den flotte turen sammenmed min nydelig kusine på søndag:) Vi nærmer oss Far fars badested
6. Stor MÅ HA faktor når det kommer til planter... (med liten skrift kan jeg innrømme at det kan gjelde andre ting også…) Finner alltid en meget god grunn for å anskaffe meg denne MÅ HA-Tingen. Og til planter har jeg alltid en plass. Som samboer sa i fjor” Har vi virkelig plass til et tre til???” Jeg klarer dermed dårlig å holde meg til bestemte planer, og ting blir litt til underveis. For MÅ HA- Tingen er jo ikke noe som kan planlegges… De kommer jo bare som lyn fra klar himmel de, og jeg har ikke rukket å bygge meg opp et forsvar så fort. Så da kan det hende at selv om jeg har bestemt meg for et hvitt bedd, kan enden på visa kan bli en helt annen... For MÅ HA-Tingen må jo også ha plass:)
Jeg tror kanskje unnskyldningen for den MÅ HA-Faktoren må være at jeg har et stoooort Samler-gen. Og da snakker vi STORT. Akkurat som min aller kjæreste FarFar. Jeg har samlet på all verdens ting opp igjen.
I dag morges så snødde det jammen meg… Helt utrolig…
Får bare lyst til å krype under dyna igjen… Noe jeg med god samvittighet kan gjøre da jeg skal på jobb i natt…
Blir jo ikke noe i hagen i dette været… Kan bare føle med de små stakkarene der ute… Det er helt fint med snø, men IKKE i mai!
7. Har ikke stor tomt, føler den er altfor liten. Men har verdens beste naboer som lar meg utfolde meg på deres tomt. Takk igjen for det. Punkt 7 blir da altså at min drøm er en stooor hage, med syrinlysthus, vanlig lysthus... 3 mål eller noe sånt:) Jeg elsker å klippe gress og vanne, klarer dårlig å sitte i ro. Drømmer om at ungene kan løpe rundt på stor plass, og ikke at vi nesten snubler i hverandre hele tiden. Men er så glad i her vi bor, og vi har lagt mye jobb i dette huset og etterhvert hagen. Naboene er som sagt suverene, så tanker om å flytte er det ikke snakk om nå, men drømmen om god plass, er der:)
Her skulle jeg vist et bilde av en drømmehage, men det er sååå mange vakre hager der ute… Så bruk fantasien, eller titt innom
Claus Dalby sin hage, det er virkelig en drøm:)
Dette ble et laaaangt innlegg… Håper dere kom dere gjennom:)
Denne awarden sender jeg videre til: Dette var ikke lett, og noen av dere har fått den allerede (det gjør kanskje ikke noe egentlig…). Det er så mange flotte bloggere der ute, så å velge bare 7... Jeg velger til slutt de flinke jentene bak bloggene:
Jeg lurer på om jeg får til å dra på
hagemessen på Liseberg til helgen. Har vært der to år på rad og det er veldig ok. Moro for hele familien, bokstavelig talt, he, he:)
Takk for at du tok deg tid til å lese hos meg. Klem fra
