Akelejer, sååå vakre

Nå blomstrer Akeleiene i hagen. Det var en av de blomstene jeg først fikk i hagen, og som jeg falt for først sammen med Klematis. I mange år har jeg hatt den i hagen, den har kommet og gått, poppet opp hvor den ville.

Og det har vært helt greit. For det blir litt som Claus Dalby skrev en gang om en som hadde sagt; “Som om Gud plantet dem”. Og vakre er de uansett. Og et stort hurra for at de også trives i skygge.

 

De jeg har i hagen er blå, en mørk og en litt klarer blå (øverste bildet), og en lyserosa. Navnene er ukjente for meg…

 

 

På ønskelisten står denne:

 

Til mitt mørke bedd. Tror denne heter noe med Barlow…

Og denne ønsker jeg meg til mitt hvite bedd:

 

 

Men noen år mer erfaren i hagen, og noen bøker senere har lært meg å temme Akelejen litt. Og det gjøres ved å ikke la den gå i frø. Når blomsten har visnet plukker jeg den av, og da kommer den samme Akelejen tilbake på samme plass neste år, og året etter der osv… Men noen av plantene lar jeg gå i frø, for de er jo rett så dekorative der de dukker opp “Som om Gud hadde plantet dem”.

Men det første året etter frøfall er det bare bladrosetten som kommer, så kommer blomstene året etter der igjen. Men den som venter på noe godt osv:)

Nå lurer jeg på å vaske vinduer og bil (det er nemlig min regndans), for nå trenger vi litt regn… Før vanningsforbudet setter inn.

                                                                                Klem fra