En vakker klatrer

Jeg synes kaprifol er en nydelig klatreplante. Den er vakker i alle stadier fra knupp, til blomst til bær. Og så har den en fantastisk duft også.
Den er lett å ta stiklinger av. Bare å knipe av en bit av et skudd ca 10-15 cm, dra av de nederste bladparene og putte stilken i en potte med fuktig jord.

Jeg har tatt flere stiklinger og kommer til å plante denne planten flere steder i hagen. Ved steder der vi ofte passerer, slik at vi kan nyte lukten. Jeg vet desverre ikke sortsnavnet på netop denne sorten på bildet. Men jeg den dufter nyyyydelig og blomstrer lenge:)

Hva mer kan man ønske?

Takk for at du tittet innom

Klem fra

Jeg gir meg ikke...

…og kjøper igjen muehlenbeckia complexa eller ‘Pletter i luften’

“Muehlenbeckia, (efter den franske botaniker Henri-Gustave Muehlenbeck, 1798-1845), slægt i pileurtfamilien med ca. 15 arter af lianer og krybende buske, vildtvoksende i SØ-Asien, Australien, New Zealand og Sydamerika. Enkelte arter dyrkes som pryd- og bunddækkeplanter i haven, fx myrtetæppe (Muehlenbeckia axillaris). Andre dyrkes som potteplanter, især pletter i luften (M. complexa), en slyngplante med små runde blade, der sidder enkeltvis.” Kilde: den store danske

Jeg synes den er så vakker, der bladene liksom svever i luften. Og til det hvite, så synes jeg det gjør seg med litt friskt grønt. Men de tynne sarte bladene, og tynne stilkene er ikke bygget for å tåle noe trøkk. De tåler ingenting er min erfaring…sukk.

Den dør gjerne omtrent før den kommer inn i mitt hus…

og så synes jeg den er en dyr plante også, så jeg burde jo virkelig la være.

 

I fjor høst kjøpte jeg to virkelig store som vokste som pyramider i hver sin mosegrodde sjarmerende keramikkpotte (bilder av disse ligger på den gamle pc’en). De skulle være store og tåle litt… men jammen sa jeg smør… de ble raskt crispy og begynte og drysse…
Dermed havnet de fort i drivhuset som var oppvarmet, og siden over på vaskerommet der jeg hadde ekstra belysning pga stiklingene… Men de var jo liksom kjøkkenvinduet de skulle pryde… De krevde myyye stell gjennom vinteren, vedfyring er heller ikke det ideelle vil jeg tro. Og det er virkelig heller ikke keramikk potter. De er veldige sjarmerende, men disse plantene trenger fryktelig myye vann, og keramikkkrukkene trekker 30% av vannet
En dårlig kombinasjon fant jeg ut…

 

Men de overlevde vinteren, og har stått ute i sommer. Det har iallefall ikke vært noe problem denne sommeren, lite varme og en del regn… Siden de klarer å overvintre ute, står de nå i plante-barnehagen som er opprettet i høst. Og de skal få lov til å bli en flott hekk ved grillstuen til våren.

Men jeg måtte ha noen nye inne… så jeg prøver igjen…

Planten skal bli meget stor og fyldig om den får vann og lys nok… Med mørke dager i den kommende tiden, og vedfyring kan det bli en utfordring. Men jeg skal legge inn fast rutine hver dag; et lite eggeglass med vann. For de liker ikke stå i vann heller… Og så har jeg tenkt på swell gel, det fungerer jo fint i pottene ute om sommeren…  Foreløpig står de på oasis, og litt vann i bunnen.

Jeg håper mine skal bli stooore og flotte nå når jeg kjenner hemmeligheten dems:) Evig optimist:)

Klem og god lørdagskveld fra

Før...

…Og nå:

Forandringen medførte at døren inn til soverommet må fores om, så det mangler lister der, men jeg er storfornøyd.

Men ideene har ballet seg på, så det skal skje mer i stuen fremover. Og jeg gleder meg!

Men litt stæsj står igjen, men kjøpte disse store lyktene, eller vasene, eller pottene (bruk dem etter behov) på Kid i går

Jeg valgte å bruke dem som potter til mine flotte orkideer (de er i grunn flotte for at de er nyinnflyttet… Jeg er ikke så god på planter inne…desverre…)

Pottene er store, ca 30 cm høye. Jeg falt pladask, og MÅ-HA genet slo innfor fullt. All evne til å kjempe imot forsvant, dermed har jeg nå to slike på benken bak sofaen. Jeg har det litt sånn, at jeg allid må ha to, eller helst tre av ting… Symmetriens makt…sukk!

Jeg ønsker dere en god fredagskveld

Klem fra

Hagens favoritter

Vannliljene er mine favoritter… det slår meg at jeg har kalt mange planter for mine favoritter…

Og det stemmer nok, men denne her gleder meg ekstra mye.

  

Ikke bare fordi blomsten er vakker, men fordi vannet gir en helt egen sjarm i hagen.

Mine vannliljer bor i et sinkbadekar, og en stor murerbalje (som heller ikke i år ble gravd ned…)

Med flytelys og “glass” kuler blir scenariet enda vakrere.

 

Om vinteren bor de på et frostfritt sted i en skurebøtte med litt vann, og så setter jeg de over i “sommerboligen” sin om våren. Hdde de vært gravd ned, kunne de nok ha bodd i baljen hele vinteren… men det ser det ikke ut til at jeg får gjort… I løpet av sommeren gjør jeg ingenting med dem. Ikke noe pumpe, eller rensing av vann, og det går helt fint, og i år har de blomstret hele sommeren. Det hender jeg putter i hageslangen og lar den renne til alt vannet er byttet ut. Men det gjør jeg kun to-tre ganger gjennom hele sommeren. Jeg har tre forskjellige sorter. Men alle er sorter som ikke blir så store, så de trives i bøttene sine virker det som. Det er tredje året jeg har de nå, og de har blomstret mer i år en noensinne. Det er vel de eneste som har gjort det denne sommeren…

 

Det er fint å se hvordan de saaakte lukker seg til en knupp om kvelden, for så å åpne seg igjen neste morgen.

 

Det eneste jeg har gjort med dem var dette jeg gjorde i våres. Så jeg vil jo si de er ganske enkle å ha med å gjøre.

Og tidligere her, har jeg kalt dem ‘Hagens skjønnheter’ og det er de jo absolutt.

Selv når det regner er de nydelige, dekket av regnets perler

 

Jeg ønsker dere en god kveld. Og takk for at du titter innom:)

Klem fra

For første gang...

…Ønsker jeg at jeg var 10 år eldre…

I avisen på fredag stod leste jeg denne annonsen:

Vaktmesterpar til eiendom i Frankrike

Vaktmester/gartner for eiendom i Grasse (nær Cannes) søkes.

Ektepar rundt 50 år, uten eller med voksne uavhengige barn (helst norske). Må kunne engelsk og helst fransk, men i hvertfall lyst til å lære fransk (kanskje mitt år i det fransktalende sveits endelig kunne lønne seg). Stor lyst til hagearbeid. (Det er det iallefall ikke no å si på her i huset)

I tillegg til gartner/hagearbeid vil det være vedlikehold ute og inne på samtlige bygninger, samt drift av automatisk vanningsanlegg, svømmebasseng m.m. (her har jo min kjære øvd seg på mange oppgaver her hjemme, meget nevenyttig har han vist seg å være)

Håndverksmessigkompetanse vil være en fordel. Det vil bli lagt sotr vekt på orden, nøyaktighet og pålitelighet, samt gode evner til å lede og samarbeide med andre ansatte på eiendommen.

Av annen hjelp på eiendommen er det to personer ansatt på fulltid, og en gartner som kommer to ganger i uken.

Boligmassen består av vaktmesterbolig, hovedhus, gjestehus, kapell, garasjer, og redskapsbod. Vaktmesteren får egen bolig med stue, kjøkken, tre soverom, to bad og egen bil.

Eiendommen eies av en norsk familie o gligger sentralt omgitt av flere små tyoiske franske landsbyer med restauranter og markeder.

Eiendommen er på 125 mål og har vært en olivengård der det fortsatt er ca 300 oliventrær som høstes delvis. CA 55 mål skog, ca 60 mål utmark og resten park og frukthage. Det finnes alt av nødvendige maskiner og utstyr på eiendommen.

Stilllingen ønskes tiltrådt snaers mulig etter nyttår 2011, da nåværende norske vaktmester vil sørge for opplæring.

Søknad med Cv sendes e-post gunnar@fredrikstad.name senest 1. november 2010.

 

 

Det er jo min drøm… sukk, jeg rekker jo ikke å bli 10 år eldre på så kort tid… Samtidig ønsker jeg jo aldri å hoppe over de neste 10 årene, de er nok også verdt å få med seg vil jeg tro. Men jeg drømmer og drømmer… jeg elsker fransk, var et år i sveits og lærte språket. Leenge siden, men det ligger nok bak der. Frankrike er jo en nydelig land… som jeg ønsker sterkt å reise mer til… Samt hage, hage og hage, og oliventrær… sukk mitt hjerte… eller hva sier dere?  Kanskje en sommerjobb mens jeg venter på å bli 10 år eldre???

Klem fra

Nytt prosjekt, bildevegg del 1

I flere år har denne veggen vært en kattepine, men endelig er prosjektet i gang.

Jeg har bestemt meg for å lage en bilde-vegg. Det har egentlig vært en plan i flere år… Men Ting Tar Tid.

Men endelig…:Jeg har samlet alle bilder av ungene på èn vegg. Svart/hvitt bilder i svarte rammer i ulik størrelse. To rammer ‘Ribba’ fra Ikea skaper litt kontrast.

 

Tegninger som datteren min har tegnet da hun var liten er rammet inn og hengt opp mellom bildene, og gir øynene en avveksling.

 

Tegningen over er vår families første portrett.

Datteren min var 2 1/2 år og satt og tegnet for seg selv. Da jeg så hva hun tegnet var jeg så fra meg av begeistring og glede, at hun ikke turte å tegne mennesker på laaaang tid etterpå(stakkar). Hun tenkte sikkert at siden jeg ble så gal (riktignok av glede og ekte mors begeistring), så måtte det sikkert være noe veldig farlig hun hadde gjort…

Så det tok en god stund før selvportrettet kom:

 

… og “poteten” hadde rukket og bli til noe mer. Fasinerende hvordan barna utvikler seg.

 

Det er litt uvant å få denne veggen dekket av bilder, men jeg tror resultatet blir bra. Men akkurat nå er det nesten så jeg skvetter litt når jeg passerer veggen, he, he.  Det gjenstår enda litt før det er helt ferdig… litt avhengig av postgangen… Men så skal jeg ta bilder av hele den ferdige veggen. Gleder meg.

Grunnen til at det har tatt litt laaang tid er også at jeg har litt skrekk for spikerhull i veggen, som man kanskje senere skulle angre på. derfor vil jeg alltid vente til jeg 120% sikker før jeg gjør noe… og når er man det liksom… iallefall aldri jeg…

Jeg bruker SMÅ stifter, men likevel… men jeg kom over det i dag, og veggen under ser sikkert ut som en nålepute… Men det får jeg bare fortrenge…

 

 

Beklager litt dårlige bilder med gjenskinn i, men det er mørkere dager nå, og jeg får ikke til å ta bilder inne uten blitz… selv ikke på den lyseste delen av dagen… Jeg ser flere bloggere som sier de aldri bruker blitz når de fotograferer inne… men jeg lykkes ikke…desverre… Men jeg håper å finne ut av det. Fotokurs hadde kanskje vært noe? 

Takk for besøket. Jeg blir veldig glad når du titter innom.

Klem fra

Nyyydelig gulrotkake

Denne uken har jeg malt og malt og malt, i tillegg til høstonn i hagen.

Det har vært full fart hele tiden, og det liker jeg godt.

På torsdag ble det lagt panel i stuen, og jeg bakte kake til kaffen. Kakeoppskriften fant jeg her på den inspirerende bloggen. Selv har jeg glutenallergi, så om jeg skulle spise kaken måtte jeg bytte ut melet med glutenfri, fin melmix fra Semper. Og det fungerte helt fint. Kaken ble veldig mottat og går helt fint å fryse ned. Det er ikke ofte jeg baker glutenfritt, som oftest finner jeg andre alternativer til meg selv… Jeg burde nok bli flinkere til å prøve meg frem. Det er jo hyggelig at alle spiser det samme…

Oppskrift Gulrotkake:

3 store egg

2,5 dl matolje

350 gram sukker.

Dette blandes til en lys masse.

2 ts vaniljesukker

0,5 ts muskat

2 ts kanel

0,5 ss natron

0,5 ss bakepulver

325 gram hvetemel (jeg brukte semper lys fin mix)

sikt hvetemel og de tørre ingrediensene og bland i massen.

100 gram kokesjokolade hakkes i grove biter

400 gram revet gulrot

1 1/2 revet eple

Sjokolade, gulrot og eple røres i til slutt.

Deigen helles i en smurt form, ikeas "stålformer" str medium passer supert. Langpanne blir nok litt for stor. Stekes midt i ovnen på rist, 180 grader i 1 time.

Smørkrem:

200 gram smør

400 gram kremost

Røres sammen.

Tilsett 500 gram melis

og til slutt 3 ss vanilje sukker.

Smøres over kaken når den er litt avkjølt.

Lykke til!

Det har skjedd en del her i huset denne uken, og det føles så godt. Endelig kommer ting litt på stell.

Jeg skal vise dere litt i morgen. I dag er nevøen min på overnatting hos oss, så nå skal jeg forberede lørdagskos. Jeg takker for at dere titter innom, og ønsker dere en flott helg.

Klem fra