Lindas Hagedrømmer

VELKOMMEN

I denne bloggen vil jeg først og fremst skrive om mine hagedrømmer. Selv om vi har bodd i huset vårt i 13 år, er det fortsatt flest drømmer i hagen min. Det er først de siste to årene som ting har løsnet litt, og ting har begynt å realiseres. Interessen og planleggingen startet i grunn i det øyeblikket jeg oppdaget at jeg hadde fått min egen hage:) Jeg er meget interressert i hage og alt som har med det å gjøre. Kommer til å skrive om drømmer... ulike prosjekter og planer, ideer og gjøremål. Jeg har ingen erfaring med å blogge, annet enn å ha fulgt flere bloggere i en stund. Så det vil nok være stadig forandringer i min blogg til den blir slik jeg ønsker. Siden min samboer absolutt ikke er interessert i hage (med dog veldig tålmodig), og jeg er over middels interessert, skal det bli veldig artig å "møte" andre hageentusiaster:) Legg gjerne en kommentar om både blogg og innlegg, tips mottas med stoor takk:)

fredag 3. juli 2015

Jeg er så glad...nok en gang

For at det finnes steder som fortsatt leverer kvalitet. Jeg er opptatt av pris, men jeg er ikke opptatt av at ting skal være billig. Men at prisen samsvarer med kvaliteten. Jeg kan godt betale mer for god kvalitet. Og kan jeg velge, velger jeg heller god kvalitet. Men vær obs, det er ikke alltid høy pris betyr god kvalitet. Men det er en helt egen diskusjon.

Jeg var på utkikk etter store ekfat. Jeg hadde kjøpt Claus Dalby sitt klatrestativ på forrige tur til Skåne/København og i de skulle klokkeranken klatre. Men stativet var for bredt til ekfatet jeg hadde.... Eller; ekfatet jeg hadde var for lite.... Så da startet jakten.

Jeg ville ha nye ekfat som bidrar til å skape flere gode øyeblikk i hagen.

Jeg fant ut at de hadde de på Zetas. Og når de har noe på Zetas så vet jeg det er bra saker, så da trengte jeg ikke å reise for å se på de en gang. Da var det bare å kjøpe og få de sendt nedover.

Men jeg skal ta en tur på Zetas i sommer, men da må familien være med. Jeg trodde ikke jeg kom til å få plass til både to ekfat og familien min, så da valgte jeg å få fatene sendt nedover.

Litt spent var jeg, for tenk om de ikke var slik jeg ønsket. Men den frykten forsvant med en gang jeg så ekfatene. De var helt perfekte i finishen, og de luktet fortsatt vin. Det var nesten så jeg fikk promille da jeg pakket de ut. Og sukkeret satt igjen på innsiden. Helt perfekt.

Stor lykke. Nå nyter jeg Rosen Leonardo Da Vinci flytende og danne et vakkert vannspeil i den ene og klokkerankene klatrer lykkelig i Claus sitt stativ i det andre.